| Lasiorhynchites | |||
|---|---|---|---|
Lasiorhynchites comatus
| |||
| Nomenklatur | |||
| Lasiorhynchites Jekel, 1860 | |||
| Populærnavn | |||
| snutebladrullere | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Overfamilie | Curculionoidea | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 13 | ||
| Habitat | terrestrisk, på planter | ||
| Utbredelse | palearktisk | ||
| Inndelt i | |||
Lasiorhynchites er en slekt av snutebladrullere i gruppen snutebiller (Curculionoidea). Deres mest slående trekk er at mange arter ruller sammen blader til en sigarlignende rull der larvene utvikler seg. De fleste artene lever i tropiske skoger, men noen arter finnes i de aller fleste områder.
Små (ofte 3 – 5 mm), avlange, blanke, fint hårete, mørke snutebladrullere med mer eller mindre utpreget metallisk glans. Hodet er i midten trukket ut til en snute som er lengre, ofte mye lengre, enn resten av hodet. Fasettøynene er runde og utstående. Brystskjoldet (pronotum) er omtrent så langt som bredt, framover tilsmalnet, med rundede sider. Dekkvingene er mye bredere enn brystskjoldet, med tydelige skuldre, parallellsidige. Beina er kraftige og middels lange.
Snutebladrullerne er uvanlige i og med at billene legger forholdene spesielt til rette for avkommet sitt ved å bygge hus til dem. Ofte gjør de dette ved å rulle sammen blader. Gjøksnutebillen (L. sericeus) er en parasitt som utvikler seg i bladruller laget av eikebladruller (Attelabus nitens), en fjern slektning. Andre arter i denne slekten har larver som minerer under barken på unge skudd.
Slekten er utbredt i Europa og i Øst-Asia (Japan).
