I 1909 vant han 30 km i det første hovedlandsrennet (senere norgesmesterskapet) på Lillehammer. I årene fra 1909 til 1915 dominerte Lauritz Bergendahl norsk, og dermed internasjonal skisport fullstendig, og tok ti seire i Holmenkollen. I 1911 måtte han avstå fra deltakelse på grunn av militærtjeneste. Han behersket langrenn og hopp like godt og ble omtalt som «skikongen» Lauritz Bergendahl. Hardest konkurranse fikk han som oftest fra Johan Kristoffersen, en klubbkamerat fra Sørkedalen. Seiersmarginene var mange ganger store, Bergendahl vant for eksempel femmila i Holmenkollen med hele 22 minutter i 1914 (foran Elling Rønes).
Bergendahl ble senere leder og administrator i Norges Skiforbund. Han bar fakkelen med OL-ilden inn på Bislett stadion og overleverte den til Eigil Nansen ved åpningen av OL i Oslo i 1952. Hans nevø, Lars Bergendahl (1909–1997) tok opp arven som skiløper fra Sørkedalen. Årlig arrangerer Sørkedalens Idrettsforening Lauritz Bergendahls minneløp. I 1977 avduket Kong Olav et monument over Lauritz Bergendahl plassert ved Sørkedalen skole. Nic Schiøll sto for utførelsen av minnesmerket, som ble reist av Sørkedalens Idrettsforening og venner av skiidretten.
Han var sønn av gårdbruker Lars Nilsen Bergendahl (1842–1937) og Karine Michaelsen (1850–1926). I 1914 giftet han seg med Thea Sævland (1887–1948). Ruth Stinessen (1915–1997) var deres datter og ambassadør Rolf Bergendahl (1917–1999) var deres sønn.[trenger referanse]
