Lavspenning er elektrisk spenning opp til en fastsatt grense, i Norge satt til nominell spenning til og med 1000 V vekselspenning eller 1500 V likespenning.
Grensen skiller lavspenning fra høyspenning og avgjør hvilket regelverk et anlegg faller inn under. De aller fleste elektriske anlegg i boliger, næringsbygg og industri er lavspenningsanlegg.
To forskrifter setter grensen, og de bruker samme tallverdier. Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg (FEL) regner som lavspenningsanlegg de anleggene som har «høyeste nominell spenning til og med 1000 V vekselspenning eller 1500 V likespenning». Forskrift om elektriske forsyningsanlegg (FEF) definerer en lavspenningsinstallasjon som et «elektrisk anlegg for nominell spenning opp til og med 1000 V vekselspenning eller opp til og med 1500 V likespenning».
Det er den nominelle spenningen som avgjør, altså den spenningen anlegget er bygd for, ikke tilfeldige målte verdier.
FEF definerer en høyspenningsinstallasjon som et anlegg med nominell spenning høyere enn 1000 V vekselspenning eller høyere enn 1500 V likespenning. Grensen er altså sammenhengende: det som ikke er lavspenning etter definisjonen over, er høyspenning.
NEK 400 er standardsamlingen for elektriske lavspenningsinstallasjoner i Norge, og Norsk Elektroteknisk Komite omtaler den som «den mest brukte elektrotekniske standarden i Norge». Den er det sentrale henvisningsgrunnlaget i FEL, og angir myndighetenes minimumskrav til kvalitet på et lavspenningsanlegg.