Lee Konitz

Bakgrunn

Konitz var sønn av jødiske av russisk og østerriksk bakgrunn. I 1938, da han var elleve år gammel, kjøpte han sin første klarinett og gikk inn i en selvstudiemetode.^{[trenger referanse]} Året etter gikk han over tenorsaksofon, så var han, i tenårene altsaksofonist sammen med Teddy Powell og Jerry Wald, før han studerte i to år på Roosevelt College.^{[trenger referanse]}

Musikerkarriere

Den Benny Goodman-inspirerte unge Konitz spilte med Jerry Wald og Claude Thornhills Orchestra i 1947. Hans berømmelse ligger dog i at han, gjennom samarbeid med Lennie Tristanos sekstett (1949) og Miles Davis' utgivelse Birth of the Cool (1948–50), var sentral i dannelsen av cool jazz.^{[trenger referanse]}

Han samarbeidet mye med Warne Marsh og Stan Kentons orkester utover 50-tallet, og nøt anseelse for å ha utviklet sin egen stil, i en tid da mange kopierte Charlie Parker.^{[trenger referanse]} Etter en pause rundt 1960 ga han ut spontanjazz med Elvin Jones (Motions, 1961), og utviklet seg i datidens frijazz-retning, jf. utgivelsene Lee Konitz Duets (1967). Siden 1975 leder av nimannsgruppa Nonet.

Han turnerte regelmessig i Europa. På 1980-tallet gjestet han jazzmiljøer i Danmark (Danske Jazzpar Prize, 1992) og i Norge, spesielt jazzlinja (NTNU), med innspill til den norske New Cool Quartet (1982) og senere turne og plateutgivelser (1993). Han deltok på Oslo Jazzfestival senest i 2005, og ble i USA av Down Beat årets jazzmusiker i 2001.

I august 2012 spilte Konitz på Blue Note i Greenwich Village som del av Enfants Terribles, i et samarbeid med Bill Frisell, Gary Peacock og Joey Baron. Kort etter sin 87. fødselsdag i 2014 spilte han tre kvelder på Cafe Stritch i San Jose i California med Jeff Denson Trio.

Konitz døde på Lenox Hill Hospital i New York City den 15. april 2020 etter å ha blitt diagnostisert med lungebetennelse som skyldtes Covid-19.