| Leif Waagstein | |||
|---|---|---|---|
| Født | 16. okt. 1907 Tórshavn | ||
| Død | 15. sep. 1996 Tórshavn | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, advokat, forretningsdrivende, avisutgiver, generalkonsul | ||
| Utdannet ved | Københavns Universitet (1931; akademisk grad: cand.jur.) | ||
| Far | Jógvan Waagstein | ||
| Parti | Fólkaflokkurin | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Utmerkelser | Kommandør av St. Olavs Orden | ||
Leif Waagstein (1907–1996) var en færøysk forretningsadvokat, generalkonsul, avisutgiver og politiker for Fólkaflokkurin.
Han vokste opp i et kulturelt og svært nasjonalt bevisst hjem i Tórshavn, som sønn av lærer, organist og kunstmaler Jógvan Waagstein og hustru Elsebeth Susanne, født Dahl. Moren var søster til presten Jákup Dahl.
Etter studentereksamen ved Sorø Akademi i 1925 og juridisk embedseksamen ved Københavns Universitet i 1931 vendte han tilbake til Færøyene, hvor han ble sakførerfullmektig hos Thorstein Petersen og senere landsrettssakfører.
Ved siden av sakførerforretningen var Waagstein fra 1935 direktør i rederiet Uvak. Han var også sakfører for handelshuset J.F. Kjølbro og for Tryggingarsambandið Føroyar. Etter den andre verdenskrig fikk Waagstein og Dánjal Niclasen i oppdrag å gjenreise et salgssamvirke for fiskeprodukter, som i 1948 ble etablert som Føroya Fiskasøla med Waagstein som styreformann.
Waagstein var også sakfører for Sjóvinnubankin, hvor Thorstein Petersen var banksjef. I 1951 ble det avdekket av bankens regnskaper hadde blitt manipulert for å omgå bestemmelsene i bankloven om at en enkelt kreditors ansvar overfor banken ikke måtte overstige en viss andel av bankens reserver. I 1956 mistet Waagstein derfor sin sakførerbevilling for noen år, men fikk den tilbake.
Waagstein var medlem av kommunestyret i Tórshavn for Fólkaflokkurin 1945–1952. I mange år utgav han også partiorganet Dagblaðið for egen regning. Han var også aktiv i kirkelivet, blant annet som formann i menighetsrådet for Vesturkirkjan.
Waagstein ble i 1947 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sine fortjenester for Norges sak under krigen, i hjelpearbeidet for den norske marinen og handelsflåten. Han ble senere forfremmet til kommandør. I 1959 ble han utnevnt til norsk generalkonsul på Færøyene.