Leiv Lea

Leiv Lea
Født5. februar 1895
Hægebostad
Død2. mai 1942 (47 år)
Bergen
Død i tysk fangenskap
BeskjeftigelseAdvokat
SøskenRolv Lea
Per Wåge Lea
Olav Refsnes Lea
BarnRagna, Finn og Ingeborg
PartiFedrelandslaget
NasjonalitetNorge

Leiv Lea (1895–1942) var en norsk advokat og motstandsmann, en av pionerene i oppbygningen av Hjemmefronten i Rogaland under andre verdenskrig og den første lokale lederen for Milorg i distriktet. Lea ble arrestert av Gestapo og døde i tysk fangenskap.

Familie og bakgrunn

Far og mor var Karl Adolf Martin Lea (født 1862 i Stavanger, død 1931 i Tjølling) og Ingeborg, født Refsnes (født 1868 i Kristiansand). Faren var sokneprest.

Lea vokste opp med åtte søsken, deriblant en eldre bror Rolv Lea (1891-1941) og en yngre bror Per Wåge Lea (1907-1954), som begge utmerket seg ved deltagelse i andre verdenskrig. Rolv var aktiv i motstandsbevegelsen i Oslo, ble arrestert, stilt for tysk krigsrett, dømt til døden og skutt 26. november 1941. Per var sjøoffiser og flyger, og ble etter krigen tildelt Krigskorset med sverd, Norges fremste utmerkelse. En yngre bror, Olav Refsnes Lea, ble i 1958 politimester i Stavanger.

Leiv Lea var i det sivile liv praktiserende advokat i Stavanger, etter å ha tatt juridisk embedseksamen ved universitetet i Oslo i 1917. 1. juni 1918 gikk han inn som kompanjong i advokatforretningen Jørgen B, Schive & Bernt B. Torstrup i Stavanger. Som overrettssakfører hadde han rett til å føre saker både for Underretten og Overretten. Lea startet sin egen advokatforretning 1. august 1920, med kontor i Kirkegata 37 i Stavanger. Fra 1922 brukte Lea tittelen høyesterettsadvokat. I 1923 annonserte han tjenester sammen med høyesterettsadvokat Jacob Hidle, begge med kontor i Bredgaten 10. Firmaet ble i 1939 utvidet med overrettssakfører Jon Hidle, under firmanavnet Jacob Hidle, Leiv Lea, Jon Hidle.

I 1920 giftet Lea seg med Hjørdis Hansen (født 1898 i Stavanger). Sammen fikk de tre barn, Ragna, Finn og Ingeborg.

Lea ble i 1924 valgt inn i styret i A/S Stavanger Teater, en forløper til Rogaland Teater. Da teatersjefen sa opp i 1926, trakk også Lea seg fra styret.

Stavanger fedrelandslag ble stiften i 1928, og Leiv Lea var ett av medlemmene i arbeidsnemnda som ble opprettet for å dra i gang laget. Dette skulle være et lokallag av Fedrelandslaget, en konservativ og nasjonalsinnet opplysnings- og propagandaorganisasjon. Lea ble sendt som lokallagets representant til landsrådmøtet i Oslo i november samme år.

Lea ble i 1931 også med i hovedstyret i det nystartede og landsomfattende Auto-Riksforbundet, som skulle yte medlemmene teknisk og juridisk hjelp i bilspørsmål.

I 1936 ble Lea valgt inn i styret til Stavanger forsorgsvesen som varaformann.

Kampene i Gjesdal

Lea var 45 år da Tyskland invaderte Norge 9. april 1940. Allerede den 10. april meldte han seg for de norske styrkene i Oltedal i Gjesdal kommune, og på veien hadde han klart å samle en tropp av frivillige. Lea hadde liten militær opplæring; i yngre dager tok han et kort kurs som reserveoffiser i trenet, og våren 1940 deltok han frivillig på et repetisjonskurs.

Lea var under kampene løytnant i «bilkompaniet», nestkommanderende for kaptein John Øvregaard (1907-1975) fra Stavanger, som fra før av var en god venn. Blant dem som deltok i kampene under Leas ledelse, var Otto Olsen.

Lea ledet en ekspedisjon på fem lastebiler som tok seg gjennom de tyske linjene ned til Jæren. På Nærbø og Bryne sikret de seg betydelige kvanta med bensin, olje, proviant og utstyr. I grålysningen kjørte de tilbake til de norske styrkene, på nytt gjennom fiendens linjer.

Etter vel to ukers kamphandlinger måtte de norske styrkene i Gjesdal overgi seg. Lea satt en kort periode i tysk fangenskap.

Motstandskamp

Starten

Lege Henrik Giertsen var en venn av Lea, og kom etter kampene i Gjesdal med i et utvalg oppnevnt av fylkesmann John Norem der oppgaven var å fungere som bindeledd mellom Wehrmacht (den tyske hæren) og norske krigsfanger. Utvalget prøvde å hjelpe fangene på alle mulige måter, men innsatsen som trengtes var relativt kortvarig, siden fangene ble satt fri. Okkupasjonsmakten begynte imidlertid å arrestere nordmenn på politisk grunnlag, og også disse fangene, sammen med pårørende, trengte hjelp. Sammen diskuterte Lea og Giertsen hva som kunne gjøres, og etter mønster fra Bergen ønsket de å få i gang støttearbeid. De inviterte med seg Gerhard M. Vaaland, Harald Aanensen og Alfred Magnussen til et møte hjemme hos Giertsen, og satte deretter i gang innsamling av penger og fordeling av disse, både til personer som trengte støtte på grunn av nasjonal holdning og til Englandsfart. Gruppens kasserer var Ludvig Larsen. Bedrifter og forretninger i byen ble fordelt mellom medlemmene, for å søke støtte. Betydelige beløp ble på denne måten samlet inn og fordelt. Gjennom Lea gikk en del av midlene også direkte til illegalt arbeid. Giertsen ble sommeren 1941 utpekt fra Oslo til å lede «gjenoppbygningen av den sivile administrasjonen i Rogaland» - det vil si lokalavdelingen av Sivorg.

John Øvregaard ble såret i bombeangrepet under kampene i Gjesdal, og ved kampslutt overført til militærsykehuset i Oslo. Offiserskamerater i Oslo la plane for den første illegale militære etterretningsorganisasjonen, og ba nå Øvregaard reise tilbake til Stavanger og kontakte noen få personer som kunne være kjerne i en lokal etterretningsgruppe. I Stavanger kontaktet Øvregaard Lea og innviet ham i oppgaven. Da var Lea alt i gang med å bygge opp en etterretningsgruppe. Han og Øvregaard ble enige om å samle informasjon og knytte kontakter hver på sin kant. Øvregaard holdt kontakt med ledelsen i Oslo. Organisasjonen som nå vokste fram med Leas advokatkontor som sentral, er omtalt som første ansats til et lokalt hovedkontor for Milorg i Stavanger.

Knut Stahl karakteriserer Leas innsats i denne tidlige perioden av krigen på følgende måte:

«Det må anses på det rene at det militære motstandsarbeidet kom i gang i betydelig omfang og med avgjort effektivitet tidligere i Stavangeravsnittet enn de fleste andre steder i landet. Det henger som allerede påvist bl. a. sammen med de geografiske forhold, men tør nok like meget skyldes en enkelt mann, som med sin usvikelige tro, store energi og målbevisste innsats satte sitt stempel på de fleste av tidsrommets motstandstiltak.

Denne mannen var høyesterettsadvokat Leiv Lea.»

Organisasjonsbygging

I krigens startfase opererte mange uavhengige motstandsceller i Rogaland, men langsomt ble virksomheten samlet og gitt en felles ledelse, både lokalt og nasjonalt. Lea ble fort oppfattet som den naturlige lederen i Stavanger. Han etablerte et stort nettverk av personlige medarbeidere og samarbeidende grupper. Kontakten med England gikk via Bergen og motstandsgruppen til broren Rolv i Bærum.

Blant dem som i 1941 sluttet seg til Lea, var en annen pionér i motstandsarbeidet, Ola Horve, som tidlig dannet en motstandsgruppe for etterretning og Nordsjøfart. Horve bygget den første telegrafsenderen som kom i bruk i Rogaland, driftet av Otto Olsen og Solveig Bergslien i perioden 1941/42.

Tidlig ute i oppbyggingen av militær etterretning i Stavanger var også de to daværende løytnantene Sigmund Ove Førde og Kaare Knudsen. Førde fungerte som kurér, og Knudsen organiserte er stor gruppe lokale kontakter som hjalp til med å skaffe opplysninger. Etter forslag fra Otto Olsen samlet også denne gruppen seg i 1941 under Leas ledelse.

Øvregaard informerte våren 1941 den sentrale ledelsen for militær etterretning i Oslo om Leas arbeid. Lea fikk da direkte kontakt med Arvid Storsveen i Oslo, sjefen for Overkommandoens etterretningsvesen. Fra hjemmefrontens ledelse fikk han nå overført betydelige beløp til støtte for arbeidet. Selv om Lea ennå ikke var offisielt utnevnt, ble han nå betraktet som den lokale Milorg-lederen.

Med seg i Stavanger hadde Lea blant mange andre Trygve Wyller, Alf Gowart-Olsen, Fridtjof Bjelland, Torolf Smedvig og Jacob Dreyer. I distriktet var medarbeidere Halvard Laugaland på Hjelmeland, Trygve Holst i Strand, Arne Birkeland i Gjesdal og Tor Njaa i Flekkefjord.

I februar 1942 kom en av Milorgs ledere til Stavanger og utnevnte offisielt Lea som distriktssjef i region D-19. Dette omfattet den sørlige delen av Rogaland, med unntak av Haugesundshalvøya. Som nestkommanderende ble utnevnt Alf Gowart-Olsen. Utnevnelsen var en formalitet og endret ikke arbeidet til Lea i særlig grad. Det var tett kontakt mellom Stavanger-gruppen og Milorg-ledelsen, og Gowart-Olsen var i løpet av våren 1942 i Oslo en rekke ganger i kurértjeneste for Lea.

Etterretning

Spionasje og etterretning utgjorde det viktigste illegale arbeidet i Stavanger-distriktet.

Skipsreder Alf Gowart-Olsen fikk som hovedoppgave å samle inn opplysninger om tysk skipsfart. Til hjelp hadde han et nettverk av havnearbeidere og loser. Havnebetjent Kjell Søyland var sentral for å kartlegge konvoier og skipsanløp.

Det var også viktig for gruppen å følge virksomheten ved flyplassene på Sola og Forus, og ved ulike tyske befestningsanlegg i distriktet.

Da Odd Kjell Starheim i januar 1941 ble fraktet over fra England i ubåt for å bygge opp en etterretningsorganisasjon på Sør- og Sørvest-landet, hadde han fått oppgitt navnene til Lea og Trygve Wyller som kontaktpersoner i Stavanger. Med seg i bagasjen hadde han blant annet en radiosender. Etterretningsarbeidet i D-19 gikk da inn i en større sammenheng som dekket hele sør- og sørvest-kysten.

Invasjonsforberedelser

Milorg-ledelsen i Stavanger fikk tidlig i 1942 instruks om å forberede en mulig alliert invasjon i Rogaland. En av de første oppgavene fra London var å identifisere en landingsplass for soldater og utstyr, enten i Strand-Årdal eller i Gjesdal-Bjerkreim. Gruppen til Trygve Holst i Strand utarbeidet en plan basert på et droppsted ved Sunnmork i Ryfylke. Planen ble sendt til England via båt over Telavåg våren 1942.

For å forberede en eventuell invasjon fikk en også i oppdrag å legge hemmelige telefonlinjer fra en rekke steder ved kysten og inn til Stavanger. Dette arbeidet ble ledet av Leas nære medarbeider, Jon Christen Skeie ved Stavanger Telefonforretning.

For Milorg var det viktig å bygge opp våpenlagre og kartlegge lokale krefter som kunne hjelpe til under en eventuell alliert invasjon.

Arrestasjon og død

Leiv Lea ble arrestert samme dag som Ola Horve, den 28. april 1942, da han hadde ligget til sengs noen dager med lumbago. Sammen ble fangene sendt med båt til Gestapo i Bergen. Gestapomannen Willi Kersting gjennomførte en samtale med Lea etter ankomsten, før planlagt avhør neste dag.

Fru Lea og sønnen ble arrestert den påfølgende dagen, men fru Lea ble sluppet ut etter et par dager og sønnen etter en uke.

Arrestasjonene av Horve og Lea var starten på en større opprulling av motstandsarbeidet i Stavanger. Etter denne opprullingen lå arbeidet lenge nede. En foranledning til arrestasjonene var antagelig Telavågtragedien 16. april 1942, der to tyske Gestapo-offiserer ble skutt og drept av to nordmenn fra Kompani Linge. En av Linge-karene, Arne Meldal Værum, skulle til Stavanger for å arbeide for Milorg der. Innsydd i Værums lærbelte fant Gestapo en mikrofilm med Leiv Leas initialer LL, og Horves etterretningsnummer.

Høyst sannsynlig tok Lea sitt eget liv. I ettertid har fru Lea fortalt at hun hadde sydd inn barberblad i mannens ermer og bukselinninger, nettopp for å være forberedt om han skulle bli torturert til å røpe medarbeidere. Dødsfallet bidro til å hindre en allmenn opprulling av organisasjonen. Horve måtte gjennomgå svært harde forhør, men røpet ikke hva han visste.

Leas dødsattest ble oversendt familien litt senere i mai. I juli fikk fru Lea tilsendt giftering og gullur. Det ble antatt at liket var senket på dypt vann i byfjorden i Bergen, ifølge vanlig praksis for henrettede fanger.

Dødsårsaken

Leas død skjedde under uklare omstendigheter, og dødsårsaken er uklar. Under rettssaken mot torturisten Johan Arndt kom det frem detaljerte vitneforklaringer om advokat Leas død, der ulike kilder gir forskjellige versjoner av hva som førte til hans død. Ifølge den offisielle dødsattesten, utstedt av SS-Untersturmführer dr. Echtweg, begikk Lea selvmord ved å kutte håndledd og hals med et barberblad. Andre kilder hevdet at Lea ble skutt av Johan Arndt.

Leif Berg, en av Leas medfanger, hevdet at han så Johan Arndt, bevæpnet med en revolver, utenfor celledøren til Lea den morgenen han døde. Da Berg returnerte fra toalettet til cellen med en vakt, ble Arndt rasende og skjelte ut vakten for å la Berg forlate cellen. Dette fikk Berg til å mistenke at Arndt ønsket å skjule sitt ansvar. Senere måtte Berg og andre medfanger bære Leas lik ut av cellen. Medfangen Ola Horve mente at Lea døde av indre skader etter mishandling, og anså den tyske legens dødsattest som falsk. Horve, som satt i en nabocelle, sa han hadde hørt Leas bønner om å få vann, og å ha bevitnet hans forverrede tilstand. Til tross for anmodninger om hjelp, ble ingen assistanse gitt, og Leas tilstand forverret seg gjennom natten.

Senere ble fangene kalt ut av cellene sine og vitner til at Höllscher, Arndt, Köhler og flere andre Gestapo-menn lekte med pistolene sine. Der var også en mann med et blodig forkle. Gestapo-mennene åpnet døren til Leas celle og spurte dem om de visste at det var Leif Lea. Horve sa nei. De ble beordret til å rengjøre Leas celle. Horve observerte blod fra venstre hånd og et sår i tinningen, som han mente var mindre enn et kulehull, mulig finkalibret. Klærne på kroppen virket arrangert.

Etter å ha fjernet den døde fra cellen, oppdaget de et stykke barberblad og et lite stykke knust speil på gulvet. Ola Horve fant senere et lignende barberblad i sin egen celle. Han konkluderte med at det hele var iscenesatt for å se ut som et selvmord, og skjule at Lea døde som følge av tortur. Ola Horve selv var påført fysiske skader, som blødninger fra penis og endetarm.

Johan Arndt hevdet på sin side at Lea begikk selvmord ved å kutte seg med et barberblad han trolig fant i vaskerommet. Arndt benektet enhver mishandling av Lea. Ifølge hans forklaring fant han Lea død med snittsår over begge håndledd og begge sider av halsen, og Arndt og Hans Hartung gjennomsøkte straks cellen der de fant et blodig, brukket barberblad under briksen. En tysk lege fra Haraldsplass sykehus ble hentet, men kunne bare konstatere at Lea var død. Arndt benektet noen mishandling, eller at det fantes merker etter dette. Han hevdet at de fant en del opptegnelser om Leas illegale forbindelser som viste seg å være falske. Videre påstod han at han først et år senere fikk rede på at Lea hadde vært leder for motstandsnettverket.

Det er dokumentert at Lea ble forhørt flere ganger av Gestapo, og at det ble funnet falske opptegnelser om hans illegale forbindelser i cellen hans. Gestapo hevdet at Lea tilstod før sin død. I ettertid har Leas enke hevdet at hun sydde barberblad inn i hans klær i tilfelle han ble torturert for å røpe medarbeidere, noe som styrker teorien om selvmord.

Vitneforklaringenes innbyrdes motstridende karakter, sammenholdt med tvilen om Gestapos troverdighet og metoder, gjør det vanskelig å fastslå Leas dødsårsak.

Sist på 1980-tallet foretok Leas svigersønn undersøkelser om saken. Leas barnebarn Knut R. Nergaard, som også ble advokat, festet lit til at det var et selvmord. I oppveksten hadde han fått høre at «morfar ble skutt av tyskerne». Som enke flyttet hans mormor aldri tilbake til hjemmet sitt som tyskerne hadde rekvirert. I 2021 markerte sporhunden Cooper for blod i fangecellen, og dette ble sendt til DNA-analyse for å se om det stammet fra Lea.

Etter krigen

Da Milorg D-19 holdt en fest for alle sine medarbeidere i Stavanger 19. juli 1945, redegjorde Kristoffer Kluge for arbeidet i distriktet. I talen sa han blant annet:

« Jeg kan ikke her hedre alle de medarbeidere som har vært med på å bygge opp Mil.org her i distriktet. Det er mange jeg føler trang til å takke. Men tiden til det er ennå ikke inne.

Men det er noen jeg likevel vil nevne ved navn her i kveld.

For det første vil jeg nevne en mann som ikke lenger er blant de levendes tall, og jeg vil oppfordre forsamlingen til å reise seg. Jeg vil nevne min gamle venn, høgsteretsadvokat Leiv Lea. Når historien om den norske frihetskamp i Rogaland fylke engang skal skrives, kommer høgsterettsadvokat Leiv Leas navn i en særstilling. Han var motstandsbevegelsens store pionér hos oss.»

Sammen med andre elever ved Stavanger katedralskole som falt under andre verdenskrig, er Leiv Lea hedret med en bauta på Kongsgård, avduket i oktober 1949.

Et maleri av Leiv Lea ble avduket i Sakførerforeningens rom i tinghuset i Stavanger 20. april 1955, med fru Lea til stede. Maleriet er utført av Thoralf Gjesdal og ble gitt i gave til Sakførerforeningen av Trygve Wyller og Kristoffer Kluge.

Veinavnet Leiv Leas vei i Stavanger ble vedtatt i 1958. Den ligger på Saxemarka i Hillevåg.

I Arktis er navnet «Leabotnen» i Milorgfjellene gitt i 1969 for å hedre brødrene Leiv og Rolf Lea.

Referanser

  1. ↑ norsk fangeregister person ID 13665, besøkt 1. mars 2026[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 «De internerte norske soldater og offiserer». Stavanger Aftenblad 6. mai 1940 (krever abonnement). Besøkt 24. september 2020.
  3. 1 2 3 K. Stahl: Motstandskampen s.33
  4. ↑ «Familienytt - Per W. Lea». Stavanger Aftenblad 15. februar 1954 (krever abonnement). Besøkt 24. september 2020.
  5. ↑ «Olav Refsnes Lea ny politimester i Stavanger». Stavanger Aftenblad 19. november 1958 (krever abonnement). Besøkt 24. september 2020.
  6. ↑ «Juridisk embedsexamen». Aftenposten 10. juni 1917 (krever abonnement). Besøkt 24. september 2020.
  7. ↑ «Meddelelse». Stavanger Aftenblad 4. juni 1918 (krever abonnement). Besøkt 24. september 2020.
  8. ↑ «Annonse om forretningsstart». Stavanger Aftenblad 24. juli 1920 (krever abonnement). Besøkt 24. september 2020.
  9. ↑ «Annonse Leif Lea». Stavanger Aftenblad 22. august 1922 (krever abonnement). Besøkt 24. september 2020.
  10. ↑ «Annonse». Stavanger Aftenblad 23. september 1923 (krever abonnement). Besøkt 24. september 2020.
  11. ↑ «Kunngjøring». Stavanger Aftenblad 20. august 1938 (krever abonnement). Besøkt 24. september 2020.
  12. ↑ «Ekteskapslysning». Stavanger Aftenblad 10. juni 1920 (krever abonnement). Besøkt 24. september 2020.
  13. 1 2 «Historieoppgave - Margrethe Nergaard». gestapomuseet.no. Arkivert fra originalen 11. oktober 2020. Besøkt 24. september 2020.
  14. ↑ «Stavanger teater». Stavanger Aftenblad 8. juli 1924 (krever abonnement). Besøkt 24. september 2020.
  15. ↑ «Stavanger Teater». Stavanger Aftenblad 11. mai 1926 (krever abonnement). Besøkt 24. september 2020.
  16. ↑ «Stavanger Fedrelandslag stiftet i går». Stavanger Aftenblad 22. august 1928 (krever abonnement). Besøkt 24. september 2020.
  17. ↑ «Fedrelandslaget». Stavanger Aftenblad 12. november 1928 (krever abonnement). Besøkt 24. september 2020.
  18. ↑ «Auto-Riksforbundet konstituert». Aftenposten 26. januar 1931 (krever abonnement). Besøkt 24. september 2020.
  19. ↑ «Valg i forsorgstyret». Stavanger Aftenblad 8. januar 1936 (krever abonnement). Besøkt 24. september 2020.
  20. 1 2 K. Stahl: Motstandskampen s.105-107
  21. ↑ «John Harbitz Øvregaard», fanger.no
  22. ↑ «For 25 år siden». Stavanger Aftenblad 21. mai 1970 (krever abonnement). Besøkt 24. september 2020.
  23. ↑ K. Stahl: Motstandskampen s.37
  24. 1 2 Anders Haaland (2014). «Stavanger under andre verdenskrig - i kamp for grunnlovsrettighetene» (PDF). Stavangeren. Medlemsblad for Byhistorisk Forening Stavanger (Nr-1-2): 59–84. Arkivert fra originalen (PDF) 19. april 2016. Besøkt 4. oktober 2020.
  25. ↑ K. Stahl: Motstandskampen s. 34
  26. ↑ K. Stahl: Motstandskampen s. 104
  27. 1 2 3 K. Stahl: Motstandskampen s.108-110
  28. ↑ K. Stahl: Motstandskampen s. 162
  29. ↑ Håkon Barkve (1992): Sjukepleie i Sachsenhausen og Neuengamme. Tillegg om heimefrontsarbeid og fengsel. Norges Hjemmefrontmuseums arkiv 940.5477 / 940.5318
  30. 1 2 3 K. Stahl: Motstandskampen s.168-173
  31. ↑ «Leiv Lea». fanger.no. Besøkt 24. september 2020.
  32. 1 2 3 4 5 «Brev fra Leiv Leas datter til Nordsjøfartmuseet» (PDF). gestapomuseet.no. 28. mai 1999. Arkivert fra originalen (PDF) 8. oktober 2020. Besøkt 27. september 2020.
  33. ↑ «Leiv Lea, død på celle 1», digitaltmuseum.no
  34. ↑ Olav Sundvor: «Større kan ikke et menneske handle...», Bergensavisen 27. april 2017
  35. 1 2 3 4 5 6 «Skanna materiale: Landssvikarkivet, Bergen politikammer, RA/S-3138-32/D/Da/L0302/0001: Dom 716 / Dnr. 716, 1945-1947, s. 384». media.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 9. juni 2024.
  36. ↑ Avhøret av Arndt i «Leiv Lea, død på celle 1», digitaltmuseum.no
  37. ↑ Avhøret av Arndt i «Leiv Lea, død på celle 1», digitaltmuseum.no
  38. ↑ Olav Sundvor: «Større kan ikke et menneske handle...», Bergensavisen 27. april 2017
  39. ↑ Dolve og Sagebø: «Politihunden Cooper fant blodspor i Gestapohuset», NRK 23. januar 2021
  40. ↑ «Kristoffer Nordahl Kluge», fanger.no
  41. ↑ «Uten vernevilje kan vi ikke eksistere!». Stavanger Aftenblad 20. juli 1945 (krever abonnement). Besøkt 24. september 2020.
  42. ↑ «Bauta falne elever fra Kongsgård skole 1940-45». digitalmuseum.no. Besøkt 24. september 2020.[død lenke]
  43. ↑ «Minnestein over falne elever avduket på Kongsgård skole». Stavanger Aftenblad 24. oktober 1949 (krever abonnement). Besøkt 24. september 2020.
  44. ↑ «Maleri av advokat Leiv Lea avduket». Stavanger Aftenblad 21. april 1955 (krever abonnement). Besøkt 24. september 2020.
  45. ↑ «Polare stadnamn - Leabotnen». Norsk Polarinstitutt. Besøkt 24. september 2020.[død lenke]

Litteratur