Leksikon

Leksikon (fra gresk λεξικόν, ‘ordsamling’), flertall leksikon el. leksika, er oftest et større oppslagsverk med større eller mindre saksforklaringer. Historia naturalis (ca. 70 e.Kr.) av Plinius den eldre blir ofte regnet som det første leksikon. Et leksikon vil i dagligtale være det samme som en encyklopedi. Den franske filosofen og forfatteren Denis Diderot (1713–1784) var redaktør for verdens første moderne encyklopedi. Første bind av Encyclopédie ble utgitt i 1751 i samarbeid med Jean le Rond d'Alembert.

Innen lingvistikk er «leksikon» et språks forråd av ordstammer og avledningsformer.

Typer leksikon

Det er mange ganger hensiktsmessig å skille mellom

• Konversasjonsleksikon med mange, tildels svært korte, artikler. Eksempler: Store norske leksikon og Caplex
• Dybdeleksika med lengre artikler om færre emner. Eksempler: Familieboka og PaxLeksikon
• Spesialleksika med artikler innen et avgrenset fagområde. Eksempel: Juridisk leksikon, Medisinsk leksikon

De største norske leksika

Det ligger nasjonal prestisje i de riktig store leksika, men også stor økonomisk risiko og ikke alltid gevinst. Omfattende, nyskrevne norske leksika fra 10 bind og oppover, er blitt utgitt av Aschehoug (fra 1907) og Gyldendals (fra 1933). I 1975 gikk de sammen og grunnla Kunnskapsforlaget som idag utgir Store norske leksikon og andre oppslagsverk og ordbøker. Et spesielt verk er den nynorske Norsk allkunnebok fra 1948-1964. Før Aschehougs initiativ i 1907 var Salmonsens konversationsleksikon dominerende i det norske markedet, og Salmonsen fortsatte å konkurrere med Aschehoug i noen tiår.

Vanlige forkortelser gis i parenteser.

• Aschehougs konversasjonsleksikon (AKL)
  • 1. utgave med titelen Illustreret norsk konversationsleksikon (INK), 6 bind, 1907–1913
  • 2. utgave, 10 bind, 1920–1925, supplementsbind 1932 (tittelen Aschehougs konversationsleksikon)
  • 3. utgave, 15 bind, 1939–1951, supplementsbind 1952 (tittelen Aschehougs konversasjonsleksikon)
  • 4. utgave, 18 bind, 1954–1961
  • 5. utgave, 19 bind, 1968–1972, registerbind 1973; 3. opplag. 1974–75
    • Verden i dag. Samtidsleksikon, supplementsbind til Aschehougs konversasjonsleksikon og til Gyldendals store konversasjonsleksikon, 1 bind, 1977; ny utgave 1983

• Gyldendals konversasjonsleksikon, 12 bind, 1933–34; 2. oppl. 1935
• Norsk Allkunnebok (NA), nynorsk, 10 bind, 1948–1964
• Gyldendals store konversasjonsleksikon (GSL)
  • 4 bind, 1959, supplementsbind 1966
  • 5 bind, 1965, supplementsbind 1972
  • 3. utgave, 5 bind, 1972
    • Verden i dag. Samtidsleksikon, supplementsbind til Aschehougs konversasjonsleksikon og til Gyldendals store konversasjonsleksikon, 1 bind, 1977; ny utgave 1983
• Familieboka, Aschehoug
  • Familieboken. Verket om virkelighetens eventyr, 8 bind 1937–40
  • Familieboka. Verket om virkelighetens eventyr, 8 bind 2. utgave 1949–52
  • Familieboka. Fortidens verden og vår tids virkelighet, 10 bind, 1973–75
• Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon (AGL, SNL), Kunnskapsforlaget
  • 1. utgave, 12 bind, 1978–1981, supplementsbind 1984; 3. opplag 1981–1982; 5. opplag 1984
  • Vår samtid. Fra A til Å, tilleggsbind til Store norske leksikon, 1 bind, 1986
  • 2. utgave, 15 bind + supplementsbind, 1986–89; 3. opplag 1990; 5. opplag 1993
  • 3. utgave, 16 bind, 1995– , supplementsbind 1996; 2. opplag 1999
  • Store norske søkeindeks. Multimedia og tabeller, 1 CD-ROM, 1999
  • 4. utgave, 16 bind, 2005–2007
• Cappelens leksikon, 11 bind, 1983–87
• Hjemmets store leksikon (HSL), 30 bind, 1985–90 – også utgitt som Damms store leksikon i 15 bind.
  • Hele Norges leksikon, LibriArte forlag, 16 bind, 1997 – et forsøk på å selge et billigleksikon i form av et sort/hvitt-opptrykk i forminsket format på dårlig papir av Hjemmets store leksikon. Det 16. bindet var en ajourførende supplementsbind, som ble laget som følge av kritikk mot verket.

Andre norske alminnelige leksika

Cappelen har utgitt flere middelstore norske leksika (Fokus, Combi, Media) som er oversettelser eller bearbetninger av verker fra den svenske leksikografen Sven Lidman. Arbeidernes leksikon, som er verdens første marxistiske leksikon utenfor Sovjetunionen.

Danske alminnelige leksika

• Almennyttigt dansk Konversations-Lexikon over alt det Videværdigste i Naturen, Kunsten og Videnskaben, fra den ældste til den nyeste Tid, i alfabetisk Orden, efter Brochhaus's Tydske Original, nyeste Udgave. Med udførligere Behandling af de Nordiske Riger og med Afbenyttelse af de bedste Kilder i forskiellig Retning, 8 bind, 1849-1860
• Illustreret konversationsleksikon. En haandbog for alle, 9 bind, 1892-1900
• Salmonsens konversationsleksikon
  • 1. udgave, 19 bind, 1893-1911
  • 2. udgave, 26 bind, 1915-1930
• Store Nordiske Konversations-Leksikon. En nordisk encyklopædia med ca. 5000 kunstbilag og illustrationer, 26 bind, 1916-1924
• Lademanns leksikon (LL), 20 bind, 1970-1977
• Gyldendals tibinds leksikon, 10 bind, 1977
• Den store danske encyklopædi (DSE)

Spesialiserte leksika

Referanser

Litteratur

• Siv Frøydis Berg ... [et al.](red.) All verdens kunnskap : leksikon gjennom to tusen år. Press, 2012. ISBN 978-82-7547-611-9
• Sigmund Carlsen (1968). "All verdens viten". Litt om leksika gjennom tidene. Oslo: Aschehoug. 
• Kunnskap til det norske folk : festskrift til og fra Kunnskapsforlaget ved 20-årsjubileet 1995 redaktør: Øystein Eek (Kunnskapsforlaget, 1995) – flere av artiklene her finnes også under lenken Artikler om leksikon.

Se også

• Ordbok
• Wikimedia
• Nasjonal kunnskapsbase
• Nynorsk nettleksikon
• Encyklopedi

Eksterne lenker

• Ordbøker og leksika på nettet
• Enzyklothek. Historische Nachschlagewerke - Digitalt bibliotek
• Kunnskapsforlagets artikler om leksika og ordbøker
• Deichmanske biblioteks emneportal (lenker sorter etter fagområde)
• Leksika (dansk lenkesamling)
• All verdens kunnskap - Leksikon fra perm til skjerm Nettutstilling hos Nasjonalbiblioteket
• Leksikon; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)