Balletten, beskrevet som en «romantisk drøm», blir ofte nevnt som den første balletten som utelukkende handler om stemning og dans. Les Sylphides har ingen handling, men består i stedet av flere hvitkledde sylfider som danser i måneskinnet sammen med en «poet» eller «ung mann» kledd i hvite strømpebukser og sort tunika.
Den opprinnelige koreografien var av Michel Fokine, med musikk av Chopin orkestrert av Alexander Glazunov. Glazunov hadde allerede arrangert noe av musikken i 1892 som en ren orkestersuite, under tittelen Chopiniana, Op. 46. I denne formen ble verket introdusert for publikum i desember 1893, dirigert av Nikolaj Rimskij-Korsakov.
Fremføringshistorikk
Les Sylphides, koreografert av Michel Fokine til musikk av Frédéric Chopin, ble en hjørnestein i repertoaret til Diaghilevs Ballets Russes etter premieren i 1909. Under selskapets nordamerikanske turné i 1916 opptrådte Vaslav Nijinsky i Les Sylphides ved Metropolitan Opera i New York 14. april 1916. Samme kveld ble Les Sylphides sannsynligvis fremført sammen med Papillons, en annen Fokine koreografi til Robert Schumanns pianosuite, som også var en del av turnéens repertoar.
Fokine satte opp Les Sylphides for flere andre kompanier, inkludert Anna Pavlovas tropp og hans eget American Ballet Company. Han og hans kone, Vera Fokina, danset selv hovedrollene i balletten i flere år, både i Europa og USA.
Den Norske Ballett, med Rita Tori som koreograf, hadde Les Sylphides som sin første oppsetning i 1954. Ensemblet ble i 1958 til Den Norske Opera & Ballett, som fremførte balletten flere ganger, inkludert under en gjesteturné til Venezia i 1970 med Anne Borg. På 1980-tallet danset Leonie Leahy og Viktor Rona i oppsetninger, senere fulgt av Indra Lorentzen og Chris Cody.
Gjestende kompanier har også fremført Les Sylphides i Norge. Den Kgl. Danske Ballett opptrådte på Det Nye Teater i 1954.
Andre orkestreringer
Flere komponister har orkestrert Chopins stykker for store ballettkompanier, inkludert Maurice Ravel, Benjamin Britten, Alexander Grettsjaninov, Roy Douglas og Gordon Jacob. Ravels orkestrering har gått tapt. Britten versjonen ble også ansett som tapt, men et partitur som antas å være hans, ble funnet i 2013 i arkivene til American Ballet Theatre.
Roy Douglas’ versjon har blitt innspilt flere ganger og har i stor grad erstattet de tidligere versjonene. Den ble skrevet i 1936, som erstatning for det Douglas beskrev som «svært dårlige orkestreringer av Chopins musikk».
12"Ballet Theater", until 1955. A compact disk of ABT's production, with Mikhail Baryshnikov as the dreamer, is available from Kultor, entitled "American Ballet Theatre at the Met – Mixed Bill (1985)".
↑Se Olga Maynards definitive fremstilling, basert på informasjon fra Fokines sønn, Vitale Fokine: «Les Sylphides», Dance Magazine Portfolio, desember 1971, som annonseres separat av enkelte nettbokhandlere.
