| Leucolaephus | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Leucolaephus Lucas, 1859 | |||
| Synonymi | |||
| Mecopisthopus Karsch, 1881 | |||
| Populærnavn | |||
| skyggebiller | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Overfamilie | Tenebrionoidea | ||
| Familie | Skyggebiller | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 4 | ||
| Habitat | i tørre miljøer | ||
| Utbredelse | Nord-Afrika | ||
| Inndelt i | |||
Leucolaephus er en slekt av biller der de fleste av artene er knyttet til tørre miljøer.
Middelsstore, brede og høyt hvelvede, svært harde, matt gråaktige skyggebiller, gjerne med små, svarte prikker på dekkvingene. Antennene er trådformede og forholdsvis korte. Dekkvingene er gjerne høyt hvelvede med punktstriper. De fleste artene mangler flygevinger.
Disse billene har et svært tykt og nokså vanntett hudpanser, og er derfor godt skikket til å overleve under svært tørre vilkår - de fleste lever i ørkener og halvørkener. De er gjerne nattaktive altetere, men det finne sogså mange dagaktive arter, selv i ganske varme områder. På grunn av den svært tunge "rustningen" er disse artene gjerne ganske trege, men det er få rovdyr som klarer å bryte skallet.
Gruppen er utbredt i Nord-Afrika.