| Kortnebbekkasinsnipe | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Limnodromus griseus | |||
| Populærnavn | |||
| kortnebbekkasinsnipe | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Vade-, måse- og alkefugler | ||
| Familie | Snipefamilien | ||
| Slekt | Bekkasinsniper | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | våtmarksområder | ||
| Utbredelse: | hekker i Alaska og Canada, overvintrer sør i USA til Brasil | ||
Kortnebbekkasinsnipe (Limnodromus griseus) er en middels stor art i snipefamilien. Navnet er misvisende siden nebbet kun er kort i forhold til langnebbekkasinsnipe.
Kortnebbekkasinsnipe blir cirka 25–29 cm lang og veier typisk 65–154 g. Fuglene har et vingespenn på omkring 45–51 cm. Hunnen blir marginalt større enn hannen.
Nebbet er langt, rett og mørkt, og det er lengre enn gjennomsnittet for snipefugler. De voksne har en mørk brun oversiden og en rødlig underside. Stjerten har et svart og hvitt tverrstripet mønster. Føttene har en gulaktig farge. Kortnebbekkasinsnipe er delt inn i tre underarter med små variasjoner i utseende. Ingen av disse kombinerer den rødlige buken og de tverrstripete sidene hos langnebbekkasinsnipe. Vinterdrakten er overveiende grå.
Hekkeområdene inkluderer myrer, strandenger og åpninger i skoger sør for trelinjen i nordlige Nord-Amerika. Arten hekker på bakken, vanligvis nær vann. Reiret er grunne nedsynkninger i klumper av gras eller mose, som er foret med fint gras, pinner og løv. De legger fire, noen ganger tre, brungule til brune egg. Ruginga varer i 21 dager hvor begge kjønn deltar.
Fuglene overvintrer i sørlige deler av USA og helt sør til Brasil. Det er ekstremt sjelden at den trekker til Europa.
Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Piersma & Bonan (2019), som i hovedsak følger studien av Gibson & Baker (2012) og klassifiseringen til Banks (2012).