| Linda Haglund | |||
|---|---|---|---|
Linda Haglund under Svenska idrottsgalan i Globen, Stockholm. Januari 2013. (svensk) | |||
| Født | 15. juni 1956 Enskede-Årsta-Vantör | ||
| Død | 21. nov. 2015 Stockholm | ||
| Beskjeftigelse | Sprinter | ||
| Ektefelle(r) | Houston McTear (1957–2015; avslutningsårsak: ektefelles død) | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Gravlagt | Skogskirkegården | ||
| Utmerkelser | Årets idrottskvinna (1978) Victoriaprisen (1981) | ||
| Sport | Friidrett | ||
| Høyde | 170 centimeter | ||
Linda Haglund (født 15. juni 1956 i Enskede-Årsta-Vantör, død 21. november 2015 i Stockholm) var en svensk friidrettsutøver og olympisk utøver. Fra slutten av 1970- til begynnelsen av 1980-tallet, var hun i verdenseliten på 60 meter, 100 meter og 200 meter.
Haglund døde 21. november 2015 tre uker etter sin ektemann, Houston McTear. Han var en amerikansk sprinter. De var gift fra 1990[trenger referanse] og bosatt i Florida før de flyttet til Sverige.
Haglund vant syv svenske mesterskap på 100 meter og fem på 200 meter. Hun tok én gullmedalje og fire sølvmedaljer fra diverse europamesterskap, både utendørs og innendørs. I 1981 vant Haglund ISTAF i Berlin på 100 meter med tiden 11.06, da hun slo både Jarmila Kratochvílová (Tsjekkoslovakia) og Evelyn Ashford (USA). På grunn av for sterk medvind (+2,8), ble løpet ikke registrert som svensk rekord.
Haglunds personlige rekorder på 100 meter (11,16) og 200 meter (22,82) er samtidig svenske rekorder, og de eldste svenske rekordene i friidrett for kvinner. I 1981 ble hun utestengt i 18 måneder etter å ha testet positivt på anabole steroider.