Llanidloes

Llanidloes
Gate i Llanidloes. Foto: firstjaytee
Land		Storbritannia
Konst. land		Wales
Hovedområde:		Powys
Bevart grevskap:		Powys
Status		By (town)
Ligger ved		Severn
Postnummer		SY18
Befolkning		2 798 innbyggere i 2021
Llanidloes 52°26′56″N 3°32′25″V
Llanidloes på Commons

Llanidloes er en by og et samfunn langs veiene A470 og B4518 i Powys i Wales. Elven Severn har sitt utspring rett ved byen. Den innenfor de historiske grevskapsgrensene til Montgomeryshire. Llanidloes hadde 2 798 innbyggere i 2021. Det er den tredje største bosetningen i Montgomeryshire, etter Newtown og Welshpool. Rundt 15 % kan snakke walisisk.

Byen hadde en markedshall fra 1600 og en sognekirke fra 1400-tallet med tretak er bevart i byen. Det er også et museum. Llanidloes var åsted for en av chartistbevegelsens store demonstrasjoner i 1839.

Historie

Llanidloes har fått navnet sitt fra den keltiske helgenen Idloes (Llan-Idloes = Sankt Idloes sogn) fra begynnelsen av 600-tallet. Han har også gitt navn til sognekirken. Byen var da en del av cantref (middelaldersk landinndeling) Arwystli. I 1280 mottok Llanidloes et charter fra kongen (gitt til Owen de la Pole) for å holde marked og nøt godt av byplanlegging og defensive jordvoller i tiden under Edvard I av England. Dagens gateplan følger rutenettet fra 1200-tallet.

Arkeologen Bryan O'Neil sporet jordvoller fra samløpet mellom Severn og Clywedog og langs Brook Street i nord, forbi High Street i øst og langs Mount Street i sør; med Severn som den vestlige grensen. Han antydet at festningen med borggården lå rett sør i området rundt Mount Street. Den nøyaktige plasseringen av festningen og jordvollen må imidlertid bekreftes av ytterligere arkeologiske bevis. Byen blomstret og fikk status som borough i 1344. Oppgangen etter Glyndŵr-opprøret var langsom, men det var 59 skattebetalere i 1545.

De påfølgende århundrene så veksten i produksjon i veving og flanell. Dette var i hovedsak en hjemmeindustri, og de lokale produktene ble sendt til markedet i Shrewsbury i England. Mot slutten av 1700-tallet var Llanidloes den største produsenten i Montgomeryshire, men etter rundt 1810, med introduksjonen av industrielle fabrikker, som samlet alle prosessene under ett tak, tok Newtown i Powys gradvis over Llanidloes som hovedsenter. Noen av de treetasjes husene med mursteinsfasader fra denne perioden ville ha huset veverloft i øverste etasje.

Samuel Lewis’ Topographical Dictionary fra 1833 bemerket at det fantes førti kardemaskiner, atten tovingmøller og trettifem tusen spindler... noe som ga betydelig sysselsetting i Llanidloes. Den nye teknologien var imidlertid langt fra lønnsom, og fabrikksystemet førte til økende uro, noe som kulminerte i chartistbevegelsens opptøyene i 1839. Newtown, som var koblet til Montgomeryshire-kanalen i 1819, ble snart sentrum for flanellindustrien i Wales med åpningen av flanellbørsen i 1832. Llanidloes fulgte etter i 1838 da tidligere offentlige rom i Great Oak Street ble bygget av et lokalt konsortium som en flanellbørs; men dette varte bare noen få år, selv om Llanidloes-flanell ble ansett som bedre kvalitet. Noen eiere, spesielt Thomas Jones, som eide Cambrian og Spring Mills, slet med å promotere flanellindustrien i Llanidloes.

Utvinning av bly ble den mest lønnsomme industrien fra 1865, da rike forekomster ble oppdaget ved gruvene i Van nordvest for Llanidloes. I 1876 var gruvene blant de mest produktive i verden, og sysselsatte over 500 arbeidere. Byens jernstøperi, etablert i 1851, var også viktig. Denne andre velstandsfasen gjenspeiles godt i bybildet, særlig i spredningen av fine kapeller, bygget i løpet av 1870-årene. Kommersiell suksess gjenspeiles av de mange fine butikkfasadene som har overlevd fra senere del av 1800-tallet; men igjen satte nedgangen inn: trykking og garving fikk større betydning, men den siste av gruvene stengte i 1921.

Lite har endret seg siden den gang, bortsett fra byggingen av hus, herunder også en hageforstad og en ny skole. Byggingen av omkjøringsveien i 1991, langs sporet til den tidligere jernbanen, har i stor grad beskyttet byen mot trafikkens herjinger i form av støy og forurensning. Llanidloes har attraktive hovedgater med trær, opprinnelig plantet i 1901, selv om mange av trærne har blitt erstattet.

Chartistenes opprør

Llanidloes var beryktet som et sentrum for industriell uro under chartistbevegelsens opprøret i 1839, en kampanje for demokratiske rettigheter framkalt av kollapsen av den lokale tekstilindustrien. Under urolighetene ble tre lokale personer arrestert og holdt på Trewythen-hotellet i Great Oak Street inntil demonstrantene tvang dem løslatt. Byen ble kontrollert av demonstrantene inntil en avdeling av kavaleriet South Shropshire Yeomanry ankom 14. mai 1839 og gjenopprettet regjeringens myndighet.

Kultur

Byen ble kjent for en årlig gatefesten Llanidloes Fancy Dress som var en av de største gatefestene i Wales. Arrangementet startet i 1969, og fant sted den første fredagen i juli. I 2004 deltok rundt 5000 mennesker i festivalen. Arrangementet i 2005 ble midlertidig avlyst på grunn av kostnadene ved sikkerhetstiltak, men en lokal bystyrerepresentant sørget for finansiering til opplæring av forvaltere og offentlige toaletter. Etter bekymringer knyttet til kostnader og offentlig sikkerhet ble festivalen avlyst i 2012.

Llanidloes har et rykte som en svært «særegen» by, kjent for sin liberale, motkulturelle atmosfære. Llanidloes er kjent som et populært hjem for aldrende hippier.

I 2014 ble den rangert som et av de mest attraktive postnummerområdene å bo i Wales. Den ble kåret til et av de beste stedene å bo i Wales i 2017.

Hovedkvarteret til The Quilt Association ligger på Minerva Arts Centre; her holder de workshops og en årlig utstilling av quilter (lapp- og vattepper).

Referanser

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted
• (en) Llanidloes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Llanidloes Museum
• Llanidloes, Powys Digital History Project