Severn

Severn
LandStorbritannias flagg Storbritannia
GrevskapPowys, Shropshire, Worcestershire, Gloucestershire
Lengde354 km
Nedbørfelt11 420 km²
MiddelvannføringBewdley, Worcs: 61,17 m³/s
StartPlynlimon, Ceredigion i Wales
  – Høyde610 moh.
  – Koord.   52°29′36″N 03°44′04″V
MunningBristolkanalen
  – Koord.   51°34′50″N 02°41′00″V
Sideelver
  – HøyreTeme, Leadon, Wye
  – VenstreVyrnwy, Tern, Stour, Warwickshire Avon, Bristol Avon

Severn
51°41′07″N 2°32′37″V

Severn er den lengste elven i Storbritannia med sine 354 km. Det er også elven med den desidert største vannføringen i hele England og Wales, med en gjennomsnittlig vannføring på 107 m³/s ved landsbyen Apperley i Gloucestershire. Den starter på 610 moh. i Plynlimon ved Llanidloes i de kambriske fjellene i midtre Wales, fortsetter gjennom flere engelske grevskap, renner ut i Bristolkanalen og derfra videre ut i Irskesjøen. Blant byene den passerer er Worcester, Gloucester og Shrewsbury. Navnet er ifølge noen kilder avledet fra navnet Sabrina eller Sabern, som er knyttet til en myte om en nymfe som druknet i elven. Den dalen som elven går gjennom heter Severndalen. De største sideelvene er Vyrnwy, Tern, Stour, Upper Avon, Lower Avon, Teme, Leadon og Wye.

Severns viktigste sideelver er Vyrnwy, Tern, Teme, Warwickshire Avon og Worcestershire Stour. Det totale arealet av elvemunningens nedslagsfelt er 11 419 km². Dette tallet ekskluderer arealet av elvene Wye og Bristol Avon, som begge renner ut i Severns elvemunningen. Elvemunningen ender i Bristolkanalen, som munner ut i Keltersjøen og derfra ut i Atlanterhavet.

Etymologi

Bridgnorth sett fra elven.

Norsk Etymologisk ordbok over verdens stedsnavn kommenterer at elvens navn antagelig er av førengelsk opprinnelse, muligens også førkeltisk. Etymologien og betydningen er derfor usikker. Et forslag er at navnet kan ha ha betydd «saktegående». Det er flere forsøk å tolke opphavet, men med usikkerheten i bunn tenderer de å bli spekulative.

Den engelske formen av navnet, Severn, er avledet fra angelsaksisk Sæfern, som antagelig strekker seg tilbake til ur-keltisk *Sabrinā. Sabrinā kan muligens komme fra en eldre form *samarosina, som kan tolkes som «land med brakklegging om sommeren». Eller et gammelt keltisk uttrykk som betyr «et gap (i kystlinjen)», med henvisning til elvemunningen.

Under romersk Britannia var Severn kjent under det latinske navnet Sabrina.

Den walisiske formen av navnet er Afon Hafren som først ble registrert i Historia regum Britanniae fra 1100-tallet. Den gammelwalisiske formen av navnet Habren ble registrert ca. 800.

Geografi

Tewkesbury under flommene i 2007.

Severntunnelen fører jernbanelinjen Great Western hovedlinje under Bristolkanalen. To broer som kalles Severnbroene, åpnet i 1966 og 1996, binder Wales sammen med det sørlige England, og er dermed vitale deler av det britiske transportnettet. Det finnes en rekke andre broer over elven, flere av dem tegnet av ingeniøren Thomas Telford. En av broene er Ironbridge fra 1779, som er verdens første jernbro, og en strekning på omkring 10 km i Shropshire, kjent som Ironbridge Gorge, ble satt på UNESCOs verdensarvliste i 1986. Området var helt sentralt under den industrielle revolusjon. Her ligger idag Ironbridge kraftverk.

Broer over Severn nær elvens munning.

Ved Tewkesbury renner en av de britiske elvene ved navn Avon inn i Severn. Bristols havn ligger ved munningen av Severn, og der renner en annen Avon inn i den. Mellom Gloucester og den walisiske grenser renner elven forbi Forest of Dean.

Flere kanaler er knyttet til Severn: Staffordshire & Worcestershirekanalen, Worcester & Birminghamkanalen, Droitwichkanalene og Herefordshire & Gloucestershirekanalen.

Den nedre delen av Severn har en tidevannsbølge, som kalles Severn bore. Bristolkanalen som elven renner ut i har en av verdens største tidevannsforskjeller, omkring 15 meter. Under visse forhold presses vannet innover i elvemunningen og danner en bølge som raskt flytter seg oppover i elven mot strømmen. Bølgen er kraftig nok til at det har blitt surfet på den.

Dyreliv

Begge sidene av elvemunningen er viktige fôringsplasser for vadefugler, særlig ved bukten Bridgwater Bay i Bristolkanalen. Habitat kan også finnes i den nedre elvemunningen, kjent for sin bestand av en truet underart marihøne med fem flekker.

Før byggingen av demninger og sluser i elven, nådde stør og gråsel regelmessig så langt oppstrøms som Worcester. Vinteren 2011/2012 tilbrakte en hunngråsel flere uker på elven i Bewdley. Det samme individet ble sett ved og rundt Worcester fra oktober til desember 2013.

Elven er en del av Severn-Trent-trekkruten, en rute som brukes av fugletrekk for å krysse Storbritannia.

Motorveibroen for M4 krysser fra Severn Beach nær Avonmouth i England og Caldicot i Wales. Dette bildet, sammensatt av 16 separate fotografier, er tatt fra engelsk side.

Se også

Fotnoter

  1. ↑ walisisk: Afon Hafren

Referanser

  1. ↑ Frankwell Flood Alleviation Scheme, Shrewsbury (PDF), UK Environment Agency.
  2. ↑ The River Severn Facts, BBC 28. oktober 2014.
  3. ↑ De Caprona, Yann (2025): Norsk Etymologisk ordbok over verdens stedsnavn, Kagge forlag, s. 1253
  4. ↑ Hanks, Patrick (2003): «Severn», Dictionary of American Family Names.
  5. ↑ Bosworth, Joseph; Northcote Toller, T. (1898): «Sæfern», An Anglo-Saxon Dictionary, 2. utg, Oxford: Oxford University Press.
  6. ↑ Price, Bronwen (2009): Unknown, unfamiliar and abnormal worlds. Engaged knowing in the Late Neolithic to Early Bronze Age of the Irish Sea Region (PDF) (PhD). Cardiff University. Arkivert fra originalen (PDF) 2. november 2018.
  7. ↑ Taylor, John Walter (2022): Dumbleton and the Celtic Substrate, Dublin.
  8. ↑ Clark Hall (1916), s. 524.
  9. ↑ Navnet ble registrert på 100-tallet: «Welsh Place-names: Afon Hafren (River Severn)», People's Collection Wales. Sabrinam 115-117; Sabrinā 150
  10. ↑ «Welsh Place-names: Afon Hafren (River Severn)», People's Collection Wales.
  11. ↑ «Endangered ladybird found only in Wales featured in new species atlas», Wales Online 21. mars 2013.
  12. 1 2 3 Winnall, Rosemary (2013): «Grey Seal in Bewdley!» (PDF), Wyre Forest Study Group Annual Review, s. 6–8.
  13. ↑ RSPB Where To Go Wild in Britain. Dorling Kindersley. 2009. ISBN 978-1405335126; s. 265.

Eksterne lenker