Lockheed A-12 var et amerikansk rekognoseringsfly som ble bygd for Central Intelligence Agency (CIA) av Lockheed Corporations Skunk Works, basert på konstruksjonen til Clarence L. Johnson. Det konkurrerte i CIAs «Oxcart»-program mot Convair Kingfish forslaget i 1959.
CIAs representanter favoriserte opprinnelig Convairs konstruksjon for sin lave radarprofil, men spesifikasjonene for A-12 var litt bedre og den antatte prisen var langt lavere. Convairs arbeid med Convair B-58 Hustler hadde vært preget av forsinkelser og kostnadsoverskridelser, mens Lockheed hadde produsert rekognoseringsflyet Lockheed U-2 innenfor tidsfrister og budsjetter. I tillegg hadde Lockheed erfaringer med å drive «sorte budsjetter»
A-12 ble produsert fra 1962 til 1964 og fløy fra 1963 til 1968. Den var forløperen til det toseters amerikanske luftforsvarets YF-12 prototypeavskjæringsfly, M-21-bæreren for D-21-dronen, og SR-71 Blackbird, en noe lengre variant som kunne laste mer drivstoff og kamerautstyr. A-12 begynte å fly oppdrag i 1967, og det siste oppdraget fant sted i mai 1968; både programmet og flyene ble faset ut i juni samme år. Programmet ble offentliggjort på midten av 1990-tallet.