Lorenzo Casoni

Lorenzo Casoni
Født16. okt. 1645Rediger på Wikidata
Sarzana
Død19. nov. 1720Rediger på Wikidata (75 år)
Roma
BeskjeftigelsePrelat, katolsk biskop, legatus, sekretær, titulærbiskop Rediger på Wikidata
Embete
  • Kardinal (1706–)
  • titulær erkebiskop (1690–) Rediger på Wikidata
Våpenskjold
Lorenzo Casonis våpenskjold
Lorenzo Casoni på Commons

Lorenzo Casoni (født 16. oktober 1645 i Sarzana i Italia, død 19. november 1720 i Roma) var en av den katolske kirkes kardinaler, og var tilknyttet Den romerske kurie. Han tilhørte det anti-jesuittiske parti sammen med kardinal Enrico Noris.

Liv og virke

Lorenzo Casoni kom fra en adelsfamilie; foreldrene hans var greven av Villanova, Niccolò Casoni, og hans hustru, Giulia, født Petriccioli.

Fra 1678 til 1679 ledsaget han Aloysius Bevilacqua (født 1616; død 22. april 1679), den latinske patriark av Alexandria, da han deltok som nuntius extraordinarius på kongressen i Nijmegen for å undertegne fredsavtalen mellom Frankrike og Nederlandene.

Titulærerkebiskop, nuntius til Napoli

Den 3. mars 1690 ble han utnevnt til titulærerkebiskop av Cæsarea in Cappadocia, med dispensasjon fordi han verken hadde mottatt diakon- eller presteordinasjon. Han ble ordinert til biskop av kardinal Francesco Nerli den 12. mars 1690. Fra den 4. mars 1690 tjenestegjorde Lorenzo Casoni som nuntius til Napoli.

Kardinal

Erkebiskop Lorenzo Casoni ble utnevnt til kardinal i februar 1706 av pave Klemens XI, med San Bernardo alle Terme som tittelkirke.

Den 7. november 1707 ble Lorenzo Casoni apostolisk legat i Ferrara nord i Kirkestaten, etter å ha takket nei til denne stillingen to ganger tidligere. I løpet av hans embetsperiode erobret keiserlige styrker Comacchio og beleiret Ferrara; han forlot byen den 2. desember 1709. Fra 9. september 1709 til 10. april 1714 var Lorenzo Casoni legat i Bologna, en stilling pesten herjet der i løpet av hans embetsperiode.

Som en av generalinkvisitorene aksepterte Lorenzo Casoni kurfyrst Fredrik Augustus av Sachsens avsvergelse av lutherdommen slik at han kunne bestige den polske trone.

Den 21. januar 1715 vekslet Lorenzo Casoni over til den titulærkirken San Pietro in Vincoli. I likhet med kardinal Enrico Noris var Lorenzo Casoni en motstander av jesuittene.

I katedralen i Sarzana grunnla han et korskapell, som han hadde dekorert med verdifull marmor og utsøkte malerier. Der fikk han reist to monumenter for sine beskyttere, pavene Innocentius XII og Klemens X.

Lorenzo Casoni døde den 19. november 1720, rundt klokken 22.00. Han ble gravlagt i sin romerske titulærkirke, San Pietro in Vincoli.

Han var en eldre slektning til de senere kardinaler Filippo Casoni (kreert 1801) og Luigi Vannicelli-Casoni (1839).

Episkopalgenealogi

Hans episkopalgenealogi var:

Referanser

  1. 1 2 Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID casonil, www.catholic-hierarchy.org, besøkt 8. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ catholic-hierarchy.org casoni, lest 28. august 2025