| Lucia Popp | |||
|---|---|---|---|
| Født | 12. nov. 1939 Záhorská Ves | ||
| Død | 16. nov. 1993 München | ||
| Beskjeftigelse | Operasanger | ||
| Utdannet ved | Høyskolen for utøvende kunst i Bratislava | ||
| Ektefelle(r) | György Fischer Peter Seiffert (1986–) Peter Jonas | ||
| Nasjonalitet | Slovakia Østerrike Tsjekkoslovakia | ||
| Gravlagt | Slávičie údolie | ||
| Utmerkelser | 1. klasse av Det hvite dobbeltkorsets orden (2016; deles ut av: Andrej Kiska, Slovakias president) Österreichischer Kammersänger | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Opera | ||
| Instrument | Vokal | ||
| Stemmetype | Koloratursopran | ||
| Aktive år | 1962– | ||
| Plateselskap | EMI, EMI Classics, Decca Records, Deutsche Grammophon, Philips | ||
| IMDb | IMDb | ||
Lucia Popp (døpenavn Lucia Poppová; født 12. november 1939 i Záhorská Ves i Republikken Slovakia, død 16. november 1993 i München i Tyskland) var en slovakisk operasangerinne (sopran) med karriere i Slovakia og i Østerrike.
Popp var av slovakisk, mährisk, tysk og rumensk avstamming. Faren var ingeniør, moren sopransanger. Etter et avbrutt medisinstudium studerte hun drama ved høyskolen for utøvende kunst i Bratislava og spilte i to spillefilmer, i 1957 og i 1962/63.
Det var først etter at Anna Hrušovská hørte henne synge under en forestilling av Molières Le Bourgeois gentilhomme og tilbød henne sangtimer at Popp begynte å studere musikk. Hun studerte sang ved konservatoriene i Bratislava og Praha og ble uteksaminert i 1963. Opprinnelig ble hun regnet som mezzosopran, men stemmen endret seg til snart til en langt høyere tessitura.
Hun debuterte som sanger ved operaen i Bratislava i 1963, i rollen som «Nattens Dronning» i Mozarts Tryllefløyten. Herbert von Karajan engasjerte henne umiddelbart ved Wiener Staatsoper. Til å begynne med sang hun bare «Nattens Dronning», og denne rollen ga henne snart innpass på operaverdenes største scener. Senere sang hun også andre subrette- og koloraturroller, eksempelvis «Blonde» i Die Entführung aus dem Serail og «Adele» i Die Fledermaus. Etter at stemmen hadde mørknet noe, utvidet hun repertoaret til mer lyriske og ungdommelig-dramatiske roller som «Pamina» i Tryllefløyten, «Eva» i Die Meistersinger von Nürnberg og «Daphn»e i Daphne. Popp var en autoritet på tsjekkiske roller, et eksempel er innsatsen hennes i en innspilling av Janáčeks opera Den lure lille reven med Wienerfilharmonikerne under ledelse av Charles Mackerras (1986).
Lucia Popp var også en etterspurt lieder- og konsertsanger. Som liedersanger overbeviste hun med en kontrollert ekspressivitet, og hun var i stand til å forene en vakker tone med en uttrykksfull gestalting.
Popps sangkunst er dokumentert på en lang rekke opera-, konsert- og liedinnspillinger. I 2007 plasserte BBC Music Magazine henne som nummer sju på ei liste over tidenes tjue største sopraner som det finnes innspillinger av.
I 1979 ble Lucia Popp utnevnt til Kammersängerin i Wien, og i 1983 utnevnte Bayerische Staatsoper i München henne til Bayerische Kammersängerin.
Lucia Popp var på høyden av sin karriere da hun døde av en uhelbredelig hjernesvulst i 1993, bare 54 år gammel. Hun er gravlagt på Slávičie údolie i Bratislava.