| Ludvig Wiese | |||
|---|---|---|---|
| Født | 15. juni 1792 Bergen | ||
| Død | 15. nov. 1853 Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Forretningsdrivende | ||
| Embete | |||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Lillehammer kirke | ||
| Utmerkelser | Ridder av St. Olavs Orden (1851–) | ||
Ludvig Wiese (født 15. juni 1792 i Bergen, død 15. november 1853 i Christiania) var en norsk kjøpmann og politiker av slekten Wiese.

Lillehammer fikk kjøpstadsrettigheter i 1827, og samme år kom Wiese som én av de mange nye innflytterne til kjøpstaden for å etablere seg. Wiese var en pionér innen teknologi og samferdsel, og arbeidet for en moderne skipstransport på Mjøsa. I 1835 tok han til orde for et dampskip av jern på innsjøen, og i 1839 hadde han greid å få etablert et lokalt dampskipsselskap. I 1840 ble hjuldamperen DS «Jernbarden», det første dampskipet på Mjøsa og Norges første fartøy i jern, sjøsatt. Wiese tok etter hvert initiativ til nok et skip, og transport av passasjerer, post og gods var i gang på Mjøsa. Denne revolusjonerende utviklingen av kommunikasjonen og samferdselen var viktig for innlandet, og bidro særlig til at utviklingen av bysamfunnet på Lillehammer tok seg opp.
Wiese ble i 1838 valgt som Lillehammers første ordfører, og er tradisjonelt, men tross sin betydning for byens utvikling ukorrekt, regnet som Lillehammers grunnlegger. Han satt som ordfører frem til 1843.
I 1851 ble han utnevnt til ridder av St. Olavs Orden.