Luigi Alamanni

Bakgrunn, tidlige år

Luigi Alamanni far var en tro tilhenger av Mediciene, men Luigi, som mente seg urettferdig behandlet og krenket, inntok det motsatte standpunktet. Luigi Alamanni var en motstander av Giulio de' Medici, og sluttet seg til en sammensvergelse mot ham.^{[trenger referanse]} Etter at det hele ble avslørt, klarte han i 1522 å flykte med Zanobi Buondelmonte til Venezia og deretter til Frankrike.

Etter familien Medicis fall kunne han i 1527 vende tilbae til Firenze. I 1529 var han representant for Firenze for keiser Karl V i Savona. I 1530 ble han utvist fra Genova, der han da oppholdt seg som florentinsk sendemann, og han flyktet atter til Frankrike da Firenze ble beleiret av keiserunge styrker.

Firenze falt og Mediciene kom tilbake til makten. De gjorde ham persona non grata slik at han ikke kunne vende tilbake.

I fransk tjeneste

Dermed forsøkte han å innynde seg ved det franske hoff. Ved sin dannelse og belevenhet vant han de franske kongers Frans I og Henrik IIs gunst.^{[trenger referanse]}

I 1539 kunne han vende tilbake til Italia, som sekretær for kardinal Ippolito d'Este, og var der i over ett år. I 1541 var han spesiell sendemann for kong Frans I i Venezia.

I 1551 skulle han på oppdrag av Henrik II forsøke å vinne Genova over i den franske leir, men lyktes ikke i det oppdraget.^{[trenger referanse]} I 1553 overbragte han Maria Tudor den franske konges gaver og lykkønskninger i forbindelse med hennes kroning.

De siste av sine leveår arbeidet Alamanni intensivt med sine skrifter. Hans ry som dikter skyldes i særlig grad hans dikt om landlivet, inspirert særlig av Cosimo Rucellais Api.^{[trenger referanse]}