| M1 Garand | |||
|---|---|---|---|
| Basisdata | |||
| Opphavsland | |||
| Type | Militærrifle | ||
| Produsent(er) | Springfield Armory Winchester H & R Firearms I. Harvester Beretta | ||
| Innført | 1932 | ||
| Utfaset | 1957 | ||
| Bruker(e) | USA, Norge, Danmark | ||
| Tekniske data | |||
| Kamring | .30-06 Springfield 7,62 × 51 mm NATO | ||
| Mekanisme | Halvautomatisk | ||
| Vekt | 4,37 | ||
| Lengde | 1103 | ||
| Magasinkapasitet | 8 patroner | ||
| Siktemidler | justerbart bakre sikte, høyde og vind | ||
M1 Garand eller Garand selvladegevær (SLG) er en amerikansk, halvautomatisk rifle konstruert av John Cantius Garand. Det formelle navnet i det amerikanske forsvaret er United States Rifle, .30 Caliber, M1. M1 Garand erstattet Springfield-riflen i 1936 og forble i tjeneste i den amerikanske hæren inntil den ble erstattet av M-14 i 1958.
Den ble brukt som tjenesterifle (hovedvåpen for infanteriet, og i andre våpengrener) i både andre verdenskrig og Koreakrigen, samt i begrenset bruk under Vietnamkrigen. Den var også i bruk i den norske Hæren i perioden fra 1952 til ca. 1970, og i Heimevernet noe lenger, hvor den erstattet Mauseren.
Den er fremdeles i bruk i enkelte drill- og seremonitropper, blant annet i Gardens drilltropp. I Hærens avdelinger startet utfasingen av våpenet fra leveringen av enhetsriflen AG-3 fra Kongsberg våpenfabrikk startet i februar 1967.
M1 Garand-riflen er et halvautomatisk, gassdrevet våpen på .30-kaliber, med et magasin som holder åtte skudd. Den er 1107 mm lang og veier rundt 4,3 kg. Riflen er kjent for sin raske skuddtakt, enkle vedlikehold og presise jernsikter, justerbare for avstand og vind. Skuddmekanismen muliggjør rask skyting uten omlading. Et karakteristisk «ping» høres når magasinet er tomt, og det ble spekulert i at fiender kunne utnytte denne lyden, selv om dette er omstridt.