Madtsoiider

Madtsoiider
Skjelett av Wonambi narcoortensis
og en pungløve (Thylacoleo)
Nomenklatur
†Madtsoiidae
Hoffstetter, 1961
Populærnavn
madtsoiider
Hører til
Slanger,
skjellkrypdyr,
landlevende virveldyr
Alder Sen kritt
Økologi
Antall arter 0
Habitat Terrestrisk
Utbredelse Se tekst
Inndelt i

Se tekst

Sanajeh indicus levde i kritt, og røvet reiret til sauropode dinosaurer.

Madtsoiider (†Madtsoiidae) er en utdødd familie av slanger. I kritt og paleogen hadde de en vid utbredelse, hovedsakelig på det sørlige superkontinentet Gondwana, men også i Europa. Deretter døde de ut, unntatt i Australia, der gruppen ennå levde for 50 000 år siden.

Gruppen omfatter store arter med en total lengde fra litt under én meter til over ni meter. De drepte sannsynligvis byttedyrene ved å kveile seg rundt dem, på samme måte som nålevende boa- og pytonslanger. Kjeven var mer opprinnelig bygd enn hos nålevende slanger, og det er usikkert om de kunne svelge like store bytter.

Madtsoiidene ble først regnet som en underfamilie av kvelerslangene (Boidae), men de har senere fått status som familie. Fylogenetiske studier av gruppen har konkludert med ulike resultater. Noen studier har vist madtsoiidene som en klade innenfor slangene, mens andre studier plasserer dem utenfor de nålevende slangene, som en såkalt stamgruppe.

Nye slekter innenfor gruppen får som regel navn etter mytiske slanger i folketroen der fossilet er funnet. Madtsoia kommer fra tehuelche, Wonambi og Yurlunggur fra aborginernes språk, mens Herensugea er baskisk.

Arter

Eksemplarer uten navn

  • Madtsoiidae indet. (paleogen, paleocen; Marokko)
  • Madtsoiidae indet. (kritt, cenoman; Sudan)
  • ?Madtsoiid (kritt, maastricht; India)
  • ?Madtsoiid (paleogen, tidlig paleocen; Bolivia)
  • ?Madtsoiidae indet. cf. Madtsoia sp. (tidlig eocen; Australia)
  • Madtsoiidae indet. (kritt, maastricht; Romania)
  • Madtsoiidae nov. (kritt, sen campan eller tidlig maastricht; Argentina)

Referanser

  1. ↑ R. Hoffstetter (1961). «Nouveaux restes d'un serpent boïdé (Madtsoia madagascariensis nov. sp.) dans le Crétacé supérieur de Madagascar». Bulletin du Muséum national d'Histoire naturelle, serie 2. 33: 152–160. ISSN 1148-8425.
  2. ↑ J.D. Scanlon og M.S.Y. Lee (2000). «The Pleistocene serpent Wonambi and the early evolution of snakes». Nature (403): 416–420. ISSN 1476-4687. doi:10.1038/35000188.
  3. ↑ O. Rieppel, A.G. Kluge og H. Zaher (2002). «Testing the phylogenetic relationships of the Pleistocene snake Wonambi naracoortensis Smith». Journal of Vertebrate Paleontology. 22 (4): 812–829. ISSN 1937-2809. doi:10.1671/0272-4634%282002%29022%5B0812:TTPROT%5D2.0.CO%3B2.
  4. ↑ J.D. Scanlon (2006). «Skull of the large non-macrostomatan snake Yurlunggur from the Australian Oligo-Miocene». Nature (439): 839–842. ISSN 1476-4687. doi:10.1038/nature04137.
  5. ↑ S. Apesteguía og H. Zaher (2006). «A Cretaceous terrestrial snake with robust hindlimbs and a sacrum». Nature (440): 1037–1040. ISSN 1476-4687. doi:10.1038/nature04413.
  6. ↑ T.C. Laduke m.fl. (2010). «A Late Cretaceous (Maastrichtian) snake assemblage from the Maevarano Formation, Mahajanga Basin, Madagascar». Journal of Vertebrate Paleontology. 30 (1): 109–138. ISSN 1937-2809. doi:10.1080/02724630903409188.
  7. ↑ J.A. Wilson m.fl. (2010). «Predation upon hatchling dinosaurs by a new snake from the Late Cretaceous of India». PLoS Biol. 8 (3). ISSN 1544-9173. doi:10.1371/journal.pbio.1000322.

Eksterne lenker