| Manfred von Brauchitsch | |||
|---|---|---|---|
 Manfred von Brauchitsch i 1951. | |||
| Født | Manfred Georg Rudolf von Brauchitsch 15. aug. 1905  Hamburg, Tyskland | ||
| Død | 5. feb. 2003 (97 år) Schleiz, Tyskland | ||
| Beskjeftigelse | Racerbilfører | ||
| Nasjonalitet | Det tyske riket Tyskland | ||
| Gravlagt | Cemetery Gräfenwarth | ||
| Utmerkelser | Stern der Völkerfreundschaft Silver Olympic Order (1988) | ||
Manfred von Brauchitsch (født 15. august 1905 i Hamburg i Tyskland, død 5. februar 2003 i Schleiz i Tyskland) var en tysk racerbilkjører som kjørte for Mercedes-Benz i det berømte «Silver Arrows» av Grand Prix-motorsport på 1930-tallet.
Manfred von Brauchitsch var en utmerket sjåfør som hadde rimelig med suksess, men han slet med mye dårlig hell, og ble ofte overskygget av hans mer vellykkede Mercedes-Benz-lagkamerater Rudolf Caracciola og Hermann Lang.
Manfred von Brauchitsch vant tre løp i løpet av sin karriere. Det var ADAC Eifelrennen i 1934 som var den første visningen av Silver Arrows Mercedes løpsbiler, i 1937 vant han Monacos Grand Prix som han betraktet som sin aller største seier og i 1938 vant han Grand Prix i Frankrike. Hans raskeste runde var i Monaco-løpet i 1937. Denne rekorden var på 1 minutt og 46,5 sekunder. Dette var 11,9 sekunder raskere enn den gamle rekorden. Brauchitsch satte dermed en rekord som sto i ca. 18 år.
Manfred von Brauchitsch var dobbelt runner-up i EM både i 1937 og 1938 og han endte opp på en tredjeplass i 1939.
Manfred von Brauchitsch var kjent for de røde hjelmene han brukte og sin uvanlige uflaks. Hans mest kjente tap var i 1935, under Grand Prix i Tyskland. Da eksploderte ett av dekkene på bilen hans mens han ledet i den siste runden og dette ga seieren til Tazio Nuvolari som kjørte i en Alfa Romeo.
Manfred von Brauchitsch gikk inn i det tyske Reichswehr etter den første verdenskrig, men etter en alvorlig racing-ulykke han var med i, ble han invalidiserert til litt ut i 1928. På grunn av alle hans skader som han ble påført under forskjellige racingløp ble han ikke godtatt til å avtjene militærtjenesten under andre verdenskrig.
Mens Manfred von Brauchitsch jobbet under krigen møtte han sin første kone som het Gisela. Etter krigen fikk han forskjellige juridiske problemer så i 1955 hoppet han av til Øst-Tyskland. Hans daværende kone Gisela begikk selvmord et år senere.
Mens Manfred von Brauchitsch var i Øst-Tyskland var han ansvarlig for den nasjonale motorsport-organisasjonen. Han ble også president i bevegelsen for å fremme det olympiske ideal. Dette førte til at han ble tildelt Den olympiske orden i 1988 av Den internasjonale olympiske komité. Senere giftet han seg med sin andre kone som het Lieselotte.