Manghit-dynastiet var en mongolsk-usbekisk familie som hersket i Emiratet Bukhara fra år 1785 til 1920. Manghits makt i Khanate av Bukhara begynte å vokse tidlig på 1700-tallet, på grunn av emirens posisjon som ataliq hos khanen. Familien kom til makten etter Nader Shahs død i 1747, og henrettelsen av herskeren Abulfayz Khan og hans unge sønn Abdalmumin av den ataliqske Muhammad Rahim Bi. Fra 1750-tallet til 1780-tallet regjerte Manghitene «bak lukkede dører», helt til emir Shah Murad erklærte seg selv som hersker ved å grunnlegge Emiratet Bukhara. Dynastiets siste emir, Muhammed Alim Khan, ble jaget bort av Den røde armé i september 1920, og flyktet til Afghanistan.