| Marco Uccellini | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1603 Forlimpopoli | ||
| Død | 10. sep. 1680 Forlimpopoli | ||
| Beskjeftigelse | Komponist | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Hertugdømmene Modena og Reggio Hertugdømmet Parma | ||
| Periode | Barokkmusikk | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Opera | ||
| Instrument | Fiolin | ||
Marco Uccellini (1603 eller 1610 – 1680), var en italiensk fiolinist, kapellmester og komponist fra barokken.
Etter utdannelse i Assisi flyttet han i 1639 til Modena. I 1641 ble han musikalsk leder for Francesco I d'Estes hoffkapell og i 1647 også kapellmester ved San Geminiano-katedralen. Denne posten hadde han til 1665. Deretter var han kapellmester ved hoffet til hertug Ranuccio II Farnese av Parma som var gift med Isabella d'Este.
Alt Uccellini skrev for de to adelsfamiliene han arbeidet for er tapt (operaer og balletter), og bare de trykte instrumentalverkene hans er bevart for ettertiden. Han er derfor mest kjent som komponist av instrumentalmusikk.
Uccellinis tidlige fiolinsontater viser likhetstrekk med Giovanni Maria Bononcini, Maurizio Cazzati og Giovanni Battista Vitalis sonater. I senere sonateverk utviklet Uccellini en egen virtuos og ekspressiv stil, med løp, sprang og spill i høye posisjoner, og fikk en viktig posisjon i utviklingen av fiolinsonaten. I hans sonater opp. 4 og 5 nås det høyeste fiolintekniske nivået før hos Johann Heinrich Schmelzer og Heinrich Ignaz Biber. Uccellini var en inspirasjonskilde for senere fiolinister fra Østerrike og Tyskland, som Schmelzer, Biber og Johann Jakob Walther.