| Giovanni Maria Bononcini | |||
|---|---|---|---|
| Født | 23. sep. 1642 Zocca Modena | ||
| Død | 18. nov. 1678 Modena | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, musikkforsker, musikkteoretiker, sakprosaforfatter, fiolinist, dirigent | ||
| Embete |
| ||
| Barn | Giovanni Battista Bononcini Antonio Maria Bononcini | ||
| Periode | Barokkmusikk | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Opera | ||
| Instrument | Fiolin | ||
Giovanni Maria Bononcini (1642–1678) var en italiensk fiolinist og komponist.
Giovanni Maria Bononcini fikk høyst sannsynlig sin utdannelse hos Marco Uccellini. I forordet til læreverket Musico prattico skriver Bononcini at han hadde studert kontrapunkt hos Agostino Bendinelli.
I sin første stilling var Bononcini kapellmester i kirkene San Giovanni in Monte og San Petronio i Bologna og var medlem av det prestisjefylte Accademia Filarmonica di Bologna. I 1671 slo han seg ned i Modena, først som hoffiolinist hos hertugenken Laura d'Este og fra 1674 til sin død som domkapellmester. De to sønnene Giovanni Battista Bononcini og Antonio Maria Bononcini var i likhet med sin far kjente komponister.
Bononcini skrev vokal- og instrumentalmusikk for ulike besetninger; i instrumentalmusikken skilte han tydelig mellom da chiesa- og da camera-stilen. Ved å gruppere dansestykker (han skrev rundt 150 av dem) skapte han kammersonateformen (op.4, op.9, op.7, op.12). På kirkesonate-området gav han den eksisterende canzonesonaten en fast form med flere satser. De 29 triosonatene danner gjennom satsform, sangbarhet og kraftfulle klangfarge et viktig trinn i utviklingen mot Arcangelo Corellis stil. Enkelte av sontatene krever skordatur. I Bononcinis vokalverk dominerer solostemmen, mens instrumentalakkompagnementet er tydelig underordnet. Bononcini var også musikkskribent.