Maria Gripe

Maria Gripe
Født25. juli 1923Rediger på Wikidata
Vaxholm
Død5. apr. 2007Rediger på Wikidata (83 år)
Rönninge
BeskjeftigelseSkribent, barnebokforfatter, manusforfatter, forfatter Rediger på Wikidata
Utdannet vedStockholms universitet
Ektefelle(r)Harald Gripe
BarnCamilla Gripe
NasjonalitetSverige
UtmerkelserNordisk Skolebibliotekarforenings Børnebogspris (1985)
Doblougprisen (1979)
Litteris et Artibus (2000)
H.C. Andersen-prisen (1974)
Astrid Lindgren-prisen (1972)
Maria Gripe på Commons

Maria Gripe (født Walter, 25. juli 1923 i Vaxholm, død 5. april 2007 i Rönninge) var en svensk forfatter.

Liv og virke

Bakgrunn

Maria Gripe ble født i Vaxholm. Seks år gammel flyttet hun til Örebro, som hun noen år senere forlot for å gå på gymnaset i Stockholm. Gripe studerte filosofi og religionshistorie ved Stockholms universitet..

Hun giftet seg i 1946 med kunstneren Harald Gripe, som illustrerte de fleste av omslagene til bøkene hennes.

Forfatterskap

Ekteparets karrierer startet samtidig, hans som illustratør, i samband med at Maria Gripe i 1954 debuterte som forfatter med boken I vår lilla stad.

Gripe skrev hovedsakelig barne- og ungdomsbøker, og beveget seg gjennom tre-fire sjangre i løpet av årene som forfatter. De første bøkene er ukompliserte, naive fortellinger som ikke skiller seg ut på noe vis. Gjennombruddet kom med bøkene om Josefin, som først og fremst er alvorlige sjeleportretter av alvorlige, ensomme barn i bygdemiljø. Bøkene har også fine glimt av pastoral, eller landlig, idyll i skildringen av vennskapet mellom de to barna, et element som ble fremhevet i Kjell Gredes filmatisering Hugo og Josefin i 1967. Med bøkene om Julia, og om Elvis, skriver hun seg inn i 70-tallets samfunnsrealisme. Mange av hennes senere arbeider inneholder overnaturlige eller litt mystiske elementer. Gjennom hele forfatterskapet går imidlertid barns søken etter en trygg, selvstendig identitet som en rød tråd.

I løpet av karrieren skrev hun 38 bøker som har blitt oversatt til 29 språk. Dette gjorde henne til en av Sveriges mest produktive forfattere. Hennes siste bok heter Annas blomma og ble utgitt i 1997. I årenes løp mottok hun mange priser for sine bøker.

Flere av Maria Gripes bøker har blitt filmatisert, blant disse er Hugo og Josefin, Elvis, Glassblåserens barn, Agnes Cecilia og Skyggeserien. I 1971 laget Sveriges Television en TV-serie basert på boken Julia och nattpappaen. Oversatte versjoner av Tordivelen flyr i skumringen og Agnes Cecilia har også blitt sendt som hørespill i Lørdagsbarnetimen på NRK radio. «Tordivelen» har blitt kåret til Tidenes beste hørespill av Lørdagsbarnetimens lyttere.

Maria og Haralds datter Camilla Gripe er barnebokforfatter. I størstedelen av sitt voksne liv bodde Maria Gripe i Nyköping, der også filmatiseringen av hennes bok Agnes Cecilia fant sted.

Etter en lengre tids demenssykdom døde Maria Gripe i 2007 på et sykehjem i Rönninge.

Bibliografi

Bøker av Maria Gripe

Det første årstallet viser til utgivelsesåret for den svenske originalen. Årstallet i parentes viser til utgivelsesåret for den norske oversettelsen.

Frittstående bøker

  • 1954 I vår lilla stad – Den lille byen (1956)
  • 1955 När det snöade – ikke oversatt til norsk
  • 1956 Kung Laban kommer – ikke oversatt til norsk
  • 1956 Kvarteret Labyrinten – ikke oversatt til norsk
  • 1957 Sebastian och skuggan – ikke oversatt til norsk
  • 1957 Stackars lilla Q – ikke oversatt til norsk
  • 1959 Tappa inte masken – ikke oversatt til norsk
  • 1960 De små röda – De små røde (1968)
  • 1963 Pappa Pellerins dotter – Pappa Pellerins datter (1970)
  • 1964 Glasblåsarns barn – Glassblåserens barn (1977)
  • 1965 I klockornas tid – I klokkenes tid (1979)
  • 1967 Landet utanför – Landet utenfor (1988)
  • 1969 Glastunneln – Glasstunnelen (1977)
  • 1970 Tanten – ikke oversatt til norsk
  • 1974 Den gröna kappan
  • 1974 Ellen, dellen – Fredrika, hvem er hun? (1976)
  • 1978 Tordyveln flyger i skymningen – Tordivelen flyr i skumringen (1979) (basert på et svensk hørespill fra 1976)
  • 1981 Agnes Cecilia – en sällsam historia – Agnes Cecilia : en selsom historie (1982)
  • 1985 Godispåsen – ikke oversatt til norsk
  • 1997 Annas blomma

Josefin-serien

  • 1961 Josefin – Josefin (1964)
  • 1962 Hugo och Josefin – Hugo og Josefin (1964)
  • 1966 Hugo – Hugo (1969)

Nattpappan-serien

  • 1968 Nattpappan – Nattpappaen (1970)
  • 1971 Julias hus och nattpappan – Julias hus og nattpappaen (1974)

Elvis-serien

  • 1972 Elvis Karlsson – Elvis Karlsson (1975)
  • 1973 Elvis, Elvis – Elvis! Elvis! (1975)
  • 1976 Den riktiga Elvis – Den egentlige Elvis (1977)
  • 1977 Att vara Elvis – Å være Elvis (1978)
  • 1979 Bara Elvis – Bare Elvis (1980)

Skyggeserien

  • 1982 Skuggan över stenbänken – Skyggen over steinbenken (1983)
  • 1984 ...och de vita skuggorna i skogen – -og de hvite skyggene i skogen (1985)
  • 1986 Skuggornas barn – Skyggenes barn (1987)
  • 1988 Skugg-gömman – Skyggegjemsel (1989)

Lotten-serien

  • 1991 Tre trappor upp med hiss – Fjerde etasje med heis (1992)
  • 1992 Eget rum – Sitt eget rom (1993)
  • 1994 Egna världar – Sin egen verden (1995)

Bøker om Maria Gripe

Priser og utmerkelser

Referanser

  1. 1 2 ProDetLit[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w63j6wxd, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ bananity.com[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ nordicwomensliterature.net[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119475340, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ Babelio, Babelio forfatter-ID 182692[Hentet fra Wikidata]
  8. ↑ Internet Speculative Fiction Database, ISFDB forfatter-ID 8423, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  9. ↑ The Internet Movie Database[Hentet fra Wikidata]
  10. ↑ Gripe, Maria K i Prosjekt Runeberg
  11. ↑ «Julia och nattpappan (1971)» (på svensk). Svensk filmdatabas - SFdb. Besøkt 31. mars 2020.

Eksterne lenker