| Mario Roatta | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2. feb. 1887 Modena | ||
| Død | 7. jan. 1968 (80 år) Roma | ||
| Beskjeftigelse | Offiser | ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–) Kongedømmet Italia (–1946) | ||
| Utmerkelser | Medaljen for militær tapperhet | ||
Mario Roatta (født 1887 i Modena, Emilia-Romagna, død 1968 i Roma) var en italiensk general, sjef for Benito Mussolinis generalstab og sjef for den militære etterretningstjenesten.
I desember 1936 ble Roatta sjef for den italienske styrken (Corpo Truppe Volontarie eller CTV) som kjempet i den spanske borgerkrigen til støtte for Francisco Francos nasjonaliststyrker.
Tidlig i 1937 ledet Roatta de italienske styrkene til seier i slaget om Málaga. Imidlertid hadde han også en ledende rolle i slaget om Guadalajara, som førte til et smertefylt nederlag for italienerne.
I 1938 ble Roatta erstattet som leder for de italienske styrkene i CTV av Ettore Bastico og overtok i stedet kommandoen over den sammensatte nasjonalist-styrken i Flechas-divisjonen.
Under andre verdenskrig var Roatta sjef for den 2. italienske arme i Jugoslavia og tok i bruk sterke virkemidler ti å undertrykke de jugoslaviske partisanene, blant annet «summariske henrettelser, gisseltaking, represalier, interneringer og nedbrenning av hus og landsbyer». For dette prøvde de jugoslaviske myndighetene forgjeves å få stilt ham for krigsforbryterdomstol etter krigen. Han skal imidlertid ha reddet livet et stort antall jøder som befant seg innenfor hans områder., da han skal ha ansett jødediskrimineringer som «uforenlig med den italienske hærens ære» Han skal også ha nektet å fjerne jøder fra deres hjem for å gi innlosjering til mannskaper fra Organisation Todt.
Som sjef for hærens generalstab, var Roatta ansvarlig for å organisere forsvaret av Roma etter at det ble inngått våpenhvile mellom Italia og de allierte i september 1943, og han unnslapp et tysk forsøk på å ta han til fange i hans hovedkvarter i Monterotondo og han flyktet til Brindisi.
Tidlig i 1945 ble Roatta stilt for retten for sin forbindelse med de fascistiske myndighetene, for å ha forlatte Roma og for hans angivelige deltakelse i mordene på brødrene Carlo og Nello Rosselli og dømt til livsvarig fengsel, men denne dommen ble omgjort i 1948.