 | Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. |
| Mario Zenari | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 5. jan. 1946 (80 år)Rosegaferro | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1970–), katolsk biskop (1999–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Pontificia Ecclesiastica Academia | ||
| Nasjonalitet | Italia | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Mario Zenari (født 1946) er en italiensk katolsk prelat, og emeritert pavelig nuntius og kardinal.
Etter barneskolen i hjembyen ble han trukket mot prestetjenesten; han meldte seg til bispedømmets forberedelsesseminar, der han gikk på ungdoms- og videregående skole. Han fortsatte sin utdannelse ved San Zeno teologiske institutt i Verona, der han gjennomførte studier i filosofi og katolsk teologi.
Mario Zenari ble presteviet av biskop Giuseppe Carraro den 5. juli 1970 for bispedømmet Verona. Han tok en grad i kirkerett, og ble forberedt på tjeneste i det pavelige diplomati på Vatikanets diplomatakademi. I hans kull der var også den fremtidige kardinal James Michael Harvey og de fremtidige apostoliske nuntier Orlando Antonini, Tommaso Caputo, Salvatore Pennacchio og Józef Wesołowski (sistnevnte senere laisert).
I 1980 begynte han sin tjeneste i Den hellige stols diplomatiske korps.
Han var stasjonert ved de pavelige representasjonene i Senegal (1980), Liberia (1981), Colombia (1985), Vest-Tyskland (1988) der han opplevde Berlinmurens fall og det østtyske sammenbrudd og Tysklands samling, og så Romania (1992). Han ble den 25. mars 1993 utnevnt til nuntiaturråd.
Han ble den 7. februar 1994 utnevnt til Den hellige Stols permanente representant til Det internasjonale atomenergibyrå (IAEA) og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), Den hellige stols permanente observatør til FNs organisasjon for industriell utvikling (UNIDO) og til FN-kontorene i Wien i Østerrike.
Han ble den 12. juli 1999 utnevnt av pave Johannes Paul II (1978-2005) til titularerkebiskop av Zuglio og til apostolisk nuntius i Elfenbenskysten (Côte d’Ivoire) og Niger, og dessuten også til apostolisk nuntius i Burkina Faso den 24. juli 1999. Han ble bispeviet den 25. september 1999 av kardinal Angelo Sodano, Pavens statssekretær, assistert av biskop Flavio Roberto Carraro, av Verona, og erkebiskop Marcello Zago.
Han ble den 10. mai 2004 utnevnt til nuntius i Sri Lanka.
Den 30. desember 2008 ble han utnevnt av pave Benedikt XVI (2005-13) til apostolisk nuntius i Syria.
Han var blant de få diplomatiske representanter i Damaskus som, til tross for konflikten som hadde rast i årevis, forble i Midtøsten-landet sammen med både den forfulgte kristne befolkning og den muslimske befolkning, og svarte til en italiensk avis som spurte ham om dette: «Hvordan kunne en representant for paven være troverdig hvis han rømte fra hvor man trenger ham mest? For meg er dette oppdraget et privilegium gitt meg av Gud, en dypt bevegende erfaring fra et menneskelig synspunkt».
Den 9. oktober 2016 kunngjorde pave Frans at han ville kreere sytten nye kardinaler, og erkebiskop Zenari sto som nummer en på denne listen. Paven understreket samtidig at Zenari skulle fortsette som nuntius i Syria, der det da fortsatt raste borgerkrig.
I et intervju til Vatikanradioen sa Zenari at utnevnelsen var en stor overraskelse for ham og uttalte videre: «Jeg takker oppriktig den hellige far, fordi denne purpur går til Syria, til ofrene i Syria, til alle de som lider av dette forferdelige konflikt. Så purpuren er for disse menneskene, for de mange barn som lider, for så mange fattige mennesker som betaler konsekvensene av denne forferdelige konflikt». Den 19. november 2016 ble han kreert til kardinaldiakon i Peterskirken og mottok den purpurrøde kardinalbirett, og fikk som sin diakonatkirke Santa Maria delle Grazie alle Fornaci fuori Porta Cavalleggeri.
Den 2. februar 2026 innvilget pave Leo XIV hans fratreden som nuntius til Syria. Han var da 80 år gammel.
Hans episkopalgenealogi er: