| Matblekksopp | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Coprinus comatus (O.F.Müll.) Pers. (1797) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Sopper | ||
| Divisjon | Stilksporesopper | ||
| Klasse | Ekte hymeniesopper | ||
| Orden | Skivesoppordenen | ||
| Familie | Agaricaceae | ||
| Slekt | Skjellblekksopper | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste: | |||
| ver 3.1 LC — Livskraftig | |||
| Norsk rødliste: | |||
LC —
Livskraftig | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | Europa og Nord-Amerika, trolig introdusert til Australia, New Zealand og Island | ||
Matblekksopp (Coprinus comatus) er en matsopp i slekten skjellblekksopper. De fleste forfattere av litteratur om matsopp, anbefaler å bare bruke unge fruktlegemer.
På næringsrik leirjord, fuktige og godt gjødslete plener, jorder og i parker.
Vokser svært raskt, som regel blant gress i fuktig moldrik jord. Under gunstige forhold tar det bare et par døgn fra fruktlegemet kommer opp av jorden, til bare stilken står igjen. Vanligvis vokser det flere fruktlegemer på samme sted.
Som ung er soppen hvit med en sylinderformet hatt med karakteristiske «skjell». Under hatten er det hvite skiver som med alder blir rosa, senere svarte, og soppen oppløses i blekk, derav navnet. Etter kort tid er hele hatten og skivene omdannet til blekk, og bare stilken står tilbake.
Svak lukt i rå tilstand, men en distinkt, ikke ubehagelig lukt når den stekes.
Det anbefales vanligvis å bare bruke fruktlegemet mens det er helt hvitt, før det «blekker» seg. Den bør oppbevares under et fuktig håndkle eller lignende for å hindre blekkprosessen i å gå for hurtig. Stekes i smør eller kokes i fløte. Skåret i 5 mm tykke skiver kan soppen tørkes i ovn eller i tørkemaskin på ca 40-50 graders varme, til de blir tørre og sprøe.
Siden matblekksopp ikke lett kan forveksles med andre sopper hører den til de «fem sikre» matsoppene. Det er bare Matblekksopp som har en stor hvit sylinderformet hatt med «skjell» som ung, da den kan høstes. Grå blekksopp kan forveksles med den, men denne mangler skjell, og er vanligvis mer klokkeformet.