| Max Amann | |||
|---|---|---|---|
Max Amann (1891-1957) i SS-uniform på 1930-tallet. Foto: Deutsches Bundesarchiv | |||
| Født | 24. nov. 1891 München (Kongeriket Bayern, Det tyske keiserrike) | ||
| Død | 29. mars 1957 München | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, journalist | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1921–1945) | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Ostfriedhof | ||
| Medlem av | |||
| Utmerkelser | 9 oppføringer
Æreskorset
Blodordenen NSDAPs partimerke i gull Wound Badge (1918) in Black (ukjent) Jernkorset av 2. klasse (ukjent) Nazi Party Long Service Award in Bronze (ukjent) Nazi Party Long Service Award in Silver (ukjent) Nazi Party Long Service Award in Gold (ukjent) SS Long Service Award 1st Class | ||

Max Amann (født 24. november 1891 i München, død 30. mars 1957) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker, SS-general og journalist.
Han ble etter krigen dømt til 10 års arbeidsleir.
Under første verdenskrig tjenestegjorde Amann i 16.reserveinfanteriregimentet (RIR 16) som innikk i 6. bayerske reservedivisjon. Regimentet var kjent under navnet «Regiment List» etter Julius List (1864–1914), som var dets første sjef. I dette regimentet kjempet visekorporal Adolf Hitler, og Amann var som feldwebel tidvis hans overordnede. Hitler tjenestegjorde i hovedsak som ordonnans.
Amann foreslo Hitlers forfremmelse til underoffiser.
Etter krigen vendte Amann hjem til München. Han var med i Thuleselskapet, og ble 1921 med i NSDAP (nazistpartiet); han hadde partibok nummer 3. Hitler utpekte Amann til partiets første kasserer (1. Geschäftsführer der NSDAP) og pressesjef. I november 1923 forøvet Hitler det såkalte ølkjellerkuppet. Kuppet var mislykket, og Hitler og flere andre tilhengere ble internert på festningen i Landsberg am Lech.
Amann avtjente seks måneder i fengsel. Etter løslatelsen gav Hitler i 1925 Amann i oppdrag å bygge opp partiets bokforlag, Eher-Verlag. Amann var ansvarlig for avisene Das Schwarze Korps og Völkischer Beobachter. Amann foreslo tittelen Mein Kampf på den boken som Hitler først hadde tenkt å kalle «Fire og et halvt års kamp mot løgner, dumhet og feighet» og ordnet med publiseringen av den.
Amann mistet sin venstre arm i samband med en jaktulykke i september 1931.
Da nazistene i januar 1933 kom til makten i Tyskland fikk Amann, ved siden av Joseph Goebbels og Otto Dietrich, en vesentlig rolle i ensrettingen (Gleichschaltung) av den tyske presse. Amann ble ordførende i Rikets pressekammer (Reichspressekammer) og Rikets organisasjon for avisutgivere, og han kontrollerte dermed pressesensuren. Han sørget for at nazistene fikk kontroll over avisene i landet og fikk lagt ned aviser som ikke fullt ut støttet Hitler-regimet. I 1933 fikk NSDAP kontroll over 120 aviser og ukeblader, i 1939 kontrollerte partiet 2000 direkte.
Den 30. juni 1934 var Amann til stede under mordaksjonen mot den homoseksuelle SA-Gruppenführer Edmund Heines. I 1941 ble Max Amman forfremmet til Obergruppenführer i SS.
I 1943 inkorporerte han Alfred Hugenbergs aviskonsern i nazistpartiets eiendomsmasse.
Amann var den største avis-baronen i det tredje rike og profitterte økonomisk på nazismen. Amanns formue økte fra 108 000 i 1934 til 3 800 000 mark i 1944.
Amann ble funnet skyldig i å ha vært en «hovedskyldig» (Hauptschuldiger) under rettsoppgjøret etter krigen. Han ble dømt til ti år i arbeidsleir i 1948, men han ble løslatt i 1953. Han ble fradømt eiendeler og pensjonsrettigheter og døde i fattigdom i München i 1957.