Liv og virke
Bakgrunn
Max Josef Metzger, den eldste av fire barn, begynte sin skolegang i Schopfheim og fortsatte den i Donaueschingen, Lörrach og ved gymnasium i Konstanz hvor Martin Heidegger også studerte. Som student bodde han i St-Conrad-residensen, grunnlagt av det erkebiskoppelige råd i Freiburg im Breisgau for å gi opplæring til dem som hadde til intensjon å ta prestestudier. En av skolens mest kjente lærere, Pacius, var en demokrat og en pasifist som underviste i moderne språk.
Metzger studerte ved det tyske Universitetet i Freiburg og deretter ved det sveitsiske Universitetet i Fribourg, og tok doktorgrad i teologi.
Prest
Han ble ordinert til prest i 1911, og begynte med menighetsarbeid i erkebispedømmet Freiburg. Han ville bestemt ikke inn på noen vitenskapelig karrierevei. «Mitt mål er ikke å bli forsker, ... og nå en respektabel eller bekvem stilling en dag, men jun å bli en from prest og kapabel sjelesørger, og utvikle alle mine krefter til Guds større ære», sa han.
Under Første verdenskrig tjenestegjorde han i den tyske hær som militærprest; ble dekorert med Jernkorset den 6. mai 1915, og ble deretter demobilisert på grunn av helseproblemer. Han kom tilbake fra fronten overbevist om at «fremtidige kriger ikke lenger vil ha noen mening, ingen deltaker kan ha utsikter til å vinne mer enn hva de har tapt».
Fredsaktivist
I 1916 publiserte Metzger «Frieden auf Erden» (Fred på jorden), en pamflett som understreket det hastet med å få slutt på konflikten. Han flyttet til Graz i Østerrike, hvor han tjente som sekretær for den katolske korsliga, en organisasjon som var aktiv i forebygging av alkoholisme. I 1918 grunnla han sekulærinstituttet Weltfriedensbund vom Weißen Kreuz; han deltok også i opprettelsen av Friedensbund Deutscher Katholiken (Tyske katolikkers fredsforbund), som brukte esperanto overfor sine internasjonale kontakter. I 1920 sto han bak grunnleggelsen av «Internacio Katolica», og fra 1921 til 1924 ga han ut, på esperanto, magasinet «Katolika Mondo».
I 1920 møtte Metzger pave Benedikt XV som oppmuntret ham i hans aksjonering for nedrustning i Europa; Metzger ba kraftig om en økumenisk fredsvisjon, og ble en av Tysklands ledende pasifister. I 1926 flyttet han til Meiningen, hvor han sammen med sin kommunitet, Christkönigsgesellschaft, var ansvarlig for å administrere katolske karitative institusjoner; i 1938 grunnla han brorskapet Una Sancta, som arbeidet for å gjenforene de lutherske og katolske kirker.
Under nasjonalsosialismens tid
Etter at nazistene kom til makten i 1933, ble Metzger arrestert flere ganger av Gestapo. Første gangen holdt de ham i tre dager i januar 1934. Neste gang holdt de ham i fire uker, i forbindelse med attentatet mot Hitler i München. Derpå flyttet Metzger fra Meitingen nær Augsburg til Berlin, for å komme på avstand fra dem som var ute etter ham. Han levde og virket i Berlin-menigheten St. Joseph i Wedding fra 1939 til han ble arrestert for siste gang i 1943.
I 1942 skrev Metzger et brev til Hitler, hvori han oppfordret Hitler til å fratre, men han sendt det ikke - en venn av ham fikk ham fra det. I 1943 skrev Metzger et memorandum om reoganiseringen av Tysklands statsskikk og landets integrering i et fremtidig internasjonalt verdensfredssystem. Dette memorandum forsøkte han å formidle til den lutherske erkebiskopen av Uppsala; han hadde en kurer, Dagmar Imgart, som skulle overbringe det. Men han ble forrådt av henne - den svenskfødte kvinnen var en Gestapo-agent infiltrert i Una Sancta-brorskapet. Så ble han arrestert, den 29. juni 1943. Han ble brakt inn for Volksgerichtshof ledet av Roland Freisler. I en skueprosessk som varte i bare 70 minutter nektet rettens president, Freisler, som allerede hadde fullført tre rettssaker den dagen, å høre tiltalte. Han erklærte at «en slik pest må utryddes». Metzger ble dømt til døden for «høyforræderi og fiendefavorisering».
Han satt så noen måneder i dødscelle.
Max Josef Metzger ble henrettet den 17. april 1944 i Brandenburg-Görden fengsel. Umiddelbart før henrettelsen sa han: «Ich habe mein Leben Gott angeboten für den Frieden der Welt und die Einheit der Kirchen» (Jeg har oppofret mitt liv til Gud for verdensfreden og kirkenes enhet.).
Etter hans henrettelse ble ledelsen av Una Sancta-brorskapet overtatt av Matthias Laros, også han en katolsk prest. Han overlevde krigen.
Saligkåringsprosess
Den 8. mai 2006 åpnet erkebiskopen av Freiburg, Robert Zollitsch, saligkåringsprosess for Max Josef Metzger, som han beskrev som en «profetisk nmartyr».. Skriftlige kilder og vitneforklaringer ble samlet inn over åtte år. I mars 2014 ble dokumentasjonen overlevert til Kongregasjonen for helligkåringer i Vatikanet, og det fullførte denne første delen av prosessen, «bispedømmets informativprosess». I 2015 ble saligkåringsprosessen fullført på bispedømmenivå og resultatet, med rundt 6000 sider med studier og bevis, ble overbragt til Kongregasjonen for helligkåringer.
Den 14. mars 2024 anerkjente pave Frans Metzgers martyrdød som det endelige krav for saligkåring. Saligkåringen i Freiburg-katedralen er planlagt til 17. november 2024. 14. april er planlagt som den liturgiske minnedag.
_Max_Josef_Metzger.jpg)
.jpg)
_Max_Josef_Metzger.jpg)
.jpg)
_Max_Josef_Metzger.jpg)