Max Martin

Max Martin
FødtKarl Martin Sandberg
26. feb. 1971Rediger på Wikidata (55 år)
Sånga församling
BeskjeftigelseKomponist, låtskriver, plateprodusent Rediger på Wikidata
Utdannet vedSödra Latin
NasjonalitetSverige
Medlem avIt's Alive
Utmerkelser
9 oppføringer
Grammy Award for Producer of the Year, Non-Classical (2015)
Golden Raspberry Award for verste originalmusikk (2003; for verk: Crossroads)
Polar Music Prize (2016)
Årets svenske i verden
Swedish Music Hall of Fame (2020)
Kongens medalje
Platinagitarren (2010)
Exportpriset (2014)
Exportpriset (1998)
Musikalsk karriere
ArtistnavnMax Martin
SjangerPopmusikk, dansemusikk, moderne R&B, rock, dansepop, poprock
Aktive år1985–
PlateselskapJive Records
IMDbIMDb

Max Martin, egntlig Karl Martin Sandberg (født 1971) er en svensk musikkprodusent og komponist.

Han tok artistnavnet Max Martin da han begynte som produsent på 1990-tallet. Han har produsert blant annet for Backstreet Boys, Britney Spears, Celine Dion, Bon Jovi, a-ha, 'N Sync, Amy Diamond, Taylor Swift, Ariana Grande og Darin. Han var tidligere en del av miljøet på hitfabrikken Cheiron, men driver produksjonsselskapet Maratone.

Bakgrunn

Max Martin droppet ut av videregående skole for å arbeide med musikk. Han startet et band med navnet It's Alive og skrev kontrakt med plateselskapet Cheiron. Bandet spilte inn et album og dro deretter på turne i Europa. Plateselskapet leide inn Martin for å skrive og produsere musikk for andre artister, og i 1992 ble han ansett som produsent i Cheiron og begynte med å produsere et album for Ace of Base, og samme år album med Leila K, Army of Lovers og 3T. Ace of Base-albumet The Sign ble en suksess og skal siden det ble gitt ut i 1993 ha solgt over 23 millioner eksemplarer.

I 1997 ble Cheiron engasjert for å skrive og produsere sanger til et album med Backstreet Boys. Senere samme år skrev Max Martin Robyns hit Show Me Love. Han fortsatte i 1998 med å produsere album for 5ive og 'N Sync. Sommeren døde innehaveren Denniz Pop av kreft, og dette gjorde at Martin fikk lederrollen på Cheiron. Han innledet da samarbeidet med låtskriveren og produsenten Rami.

I 1999 produserte Martin Britney Spears gjennombruddshit «(Hit me) Baby One More Time» noe som åpnet veien for hennes posisjon som verdensartist.

I 2002 ble virksomheten ved Cheiron lagt ned og Martin startet sitt nåværende selskap, Maratone.

Priser

Billboard Hot 100

  1. 1999 – "...Baby One More Time" (Britney Spears)
  2. 2000 – "It's Gonna Be Me" ('N Sync)
  3. 2008 – "I Kissed a Girl" (Katy Perry)
  4. 2008 – "So What" (Pink)
  5. 2009 – "My Life Would Suck Without You" (Kelly Clarkson)
  6. 2009 – "3" (Britney Spears)
  7. 2010 – "California Gurls" (Katy Perry feat. Snoop Dogg)
  8. 2010 – "Teenage Dream" (Katy Perry)
  9. 2010 – "Raise Your Glass" (P!nk)
  10. 2011 – "Hold It Against Me" (Britney Spears)
  11. 2011 – "E.T." (Katy Perry featuring Kanye West)
  12. 2011 – "Last Friday Night (T.G.I.F.)" (Katy Perry)
  13. 2012 – "Part of Me" (Katy Perry)
  14. 2012 – "One More Night" (Maroon 5)
  15. 2012 – "We Are Never Ever Getting Back Together" (Taylor Swift)
  16. 2013 – "Roar" (Katy Perry)
  17. 2014 – "Dark Horse" (Katy Perry feat. Juicy J)
  18. 2014 – "Shake it Off" (Taylor Swift)
  19. 2014 – "Blank Space" (Taylor Swift)
  20. 2015 – "Bad Blood" (Taylor Swift)
  21. 2015 – "Can't feel my face" (The Weeknd)
  22. 2016 – "CAN'T STOP THE FEELING!" (Justin Timberlake)

Skrevne/egenprodusert låter i utvalg

1993–1997

1998–1999

2000–2003

2004–2007

2008–2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

Referanser

  1. ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 Sveriges befolkning 2000, oppført som Sandberg, Karl Martin, besøkt 29. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id martin-max, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ Discogs, Discogs artist-ID 61337, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ «Se 2020 års invalda», utgitt 20. april 2020, besøkt 20. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ www.stim.se, besøkt 29. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
  8. 1 2 www.regeringen.se, besøkt 27. juli 2023[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker