Meddle

Meddle
Studioalbum med Pink Floyd
FormatLP, kassett, 8-spor (1971)
CD (1985)
Utgitt30. oktober 1971
InnspiltAbbey Road Studios
Air Studios
Morgan Studios
Command Studios
Januar–september 1971
SjangerProgressiv rock, psykedelisk rock
Lengde00:46:46
Lengde46:46
SpråkEngelsk
PlateselskapHarvest Records (Storbritannia)
Capitol Records (USA)
Produsent(er)Pink Floyd
Anmeldelse(r)
Plass i kronologi
Relics
(1971)
Meddle
(1971)
Obscured by Clouds
(1972)
Singler fra Meddle
«One of These Days» (Utgitt: 29. november 1971)

Meddle er et studioalbum fra Pink Floyd, utgitt i oktober 1971.

Albumet regnes innledningen til bandets gullalder og sammen forløperen Atom Heart Mother befestet Meddle Pink Floyd som et ledende progrockband. Pink Floyd utviklet på dette albumet den musikalske stilen og retningen som preget de neste studioalbumene. Eksperimenteringen var bedre gjennomført enn på de foregående albumene. Tekstene ikke er like konkrete som på albumene som fulgte.

Albumet er preget av et variert lydbilde og lydeffekter. Albumet åpner med et svakt vindsus før bassgitaren kommer inn. Åpningssporet «One of These Days» er preget av perkusjonseffekter, en basslinje spilt av to bassgitarer og røff bruk av steelgitar. Den eneste tekstlinjen i sangen er Nick Masons: «One of these days, I'm going to cut you into little pieces». «A Pillow of Winds» er en rolig låt med et lydbilde preget av at David Gilmour spilte inn flere gitarspor i tillegg til Roger Waters bruk av båndløs bass. «Fearless» er den første Pink Floyd-låten der Waters tekst befatter seg med temaet galskap. I motsetning til flere senere låter, omhandler tekstene ikke Syd Barrett direkte, men den har likevel en viss tilknytning til Pink Floyds første frontfigur. Gitaren er stemt i åpen G, noe Waters hadde lært av Barrett. I avslutningen av låten benyttes et lydopptak der supportere av fotballaget Liverpool synger hymnen «You'll Never Walk Alone». «San Tropez» er en jazzinspirert sang, mens «Seamus» er et blues-spor der en hund uler til musikken. På LP-en opptok den over 23 minutter lange «Echoes» hele side to og viser hvordan bandet behersket de lange formatet. Waters preget tekst og ideer, mens Gilmour preget arbeidet med melodier og gitarspill.

Bildet på albumomslaget, laget av Hipgnosis, er nærbilde av et øre delvis nedsenket og har ikke en konkret relasjon til musikken. Inne i albumomslaget er det foto av bandmedlemmene med svarte t-skjorter og alvorlige ansikter.

Produksjon

Produksjonen begynte tidlig i januar 1971 da bandet gikk i studio uten noe materiale og spilte inn forskjellige sekvenser i løpet av januar. Echoes ble satt sammen fra 36 sekvenser og er bandets lengste komposisjon innspilt i studio. «Brain Damage» ble til i forbindelse med innspilling av Meddle og senere brukt på Dark Side of the Moon. «Seamus» ble laget da hunden Seamus, som Gilmour passet mens eieren var i USA, uler et par minutter; Gilmour pleide å ta med hunden i studio og ulingen begynte så snart den hørte munnspill. «Seamus» ble inkludert som en spøk. «San Tropez» var inspirert av Waters’ ferie i Frankrike året før.

Bilde innvendig i omslaget, fra venstre: Roger Waters, Nick Mason, David Gilmour, Richard Wright

På LP-en opptok den over 23 minutter lange «Echoes» hele side to. Lengden var begrenset av standard lengde på en side av en LP. Waters fortalte i 2004 at teksten var inspirert av at han i London så pendlere og fotgjengere holdt på med sitt uten å etablere noen form for menneskelig kontakt i omgivelsene. Låten ble til ved at hvert av bandmedlemmene gikk i studio og spilte inn ideer uansett tid på døgnet, med kun en vag enighet om hva låten i grove trekk skulle bestå av. Innspillingene ble så klippet sammen til en lang komposisjon de først kalte «Nothing, Parts 1–24». Senere i arbeidsprosessen benyttet de arbeidstitlene «The Son of Nothing» og «The Return of the Son of Nothing». Åpningen på låten («ping»-lydene) ble til ved at Richard Wright gjentatte ganger spilte samme tone på et piano der lydsignalet ble sendt gjennom en Leslie-forsterker.

AIR-studioet hadde opptaksutstyr med 16 spor og bandet kunne spille inn musikken bitvis som så ble satt sammen. Etter innspilling av Echoes og One of These Days var bandet på turne og øvrige låter ble innspilt innimellom. Filmen Pink Floyd: Live at Pompeii ble innspilt tidlig i oktober 1971 delvis med låter fra Meddle. Capitol Records ga den ut på CD i 1984.

Mottakelse

Albumet ble sluppet 31. oktober 1971 i Storbritannia og to uker senere i USA. Meddle havnet på 3.-plass på de britiske albumlistene og på 70.-plass i USA. Albumet solgte betydelig bedre etter Pink Floyds store gjennombrudd med The Dark Side of the Moon, og da den remastrede CD-versjonen kom i 1994 brukte ikke albumet lang tid på å oppnå både platina og dobbel-platina i USA, nesten 23 år etter at albumet ble utgitt første gang.

Albumet hadde i 2021 solgt 3 138 000 eksemplarer.

«Seamus» blir til dels omtalt som en av Pink Floyds verste låter. The Guardians anmelder mener at «Echoes» er bandets fjerde beste låt og at «One of These Days» er en av bandets beste låter. Kurt Holm omtaler albumet som Pink Floyd på sitt beste og uten dødpunkter, og han regner «Echoes» som bandets beste låt. Rolling Stone kalte det «killer Floyd from start to finish» og mente at albumet bekreftet Gilmour som en viktig drivkraft i bandet. Rolling Stone rangerer «Echoes» som bandets femte beste låt og «Seamus» som den verste på albumet.

Sporliste

  1. «One of These Days» (Mason/Gilmour/Waters/Wright) – 5:57
    • Hovedvokal: Mason
  2. «A Pillow of Winds» (Gilmour/Waters) – 5:10
    • Hovedvokal: Gilmour
  3. «Fearless» (Gilmour/Waters) – 6:08
  4. «San Tropez» (Waters) – 3:43
    • Hovedvokal: Waters
  5. «Seamus» (Mason/Gilmour/Waters/Wright) – 2:15
    • Hovedvokal: Gilmour og hunden Seamus
  6. «Echoes» (Mason/Gilmour/Waters/Wright) – 23:29
    • Hovedvokal: Gilmour og Wright

Besetning

John Leckie var lydtekniker og produsent. Leckie hadde tidligere produsert for blant andre Ringo Starr, John Lennon, George Harrison og Roy Harper.

Referanser

  1. ↑ Blokhus, Yngve (2004). Wow!. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8215003583.
  2. ↑ Cappelens musikkleksikon. Bind 5. Oslo: Cappelen. 1980. ISBN 8202036909.
  3. 1 2 3 4 Gonin, P. (2017). The rise and fall of Pink Floyd. Éditions universitaires de Dijon.
  4. 1 2 Schinder, S., & Schwartz, A. (2007). Icons of Rock: An Encyclopedia of the Legends Who Changed Music Forever [2 volumes]. Bloomsbury Publishing USA.
  5. ↑ Morris, M. (2019). On not being able to play: scholars, musicians and the crisis of the psyche (Vol. 40). Brill.
  6. 1 2 3 Holm, Kurt E (1995). Gjennom lydmuren. Leknes: S-forlaget. ISBN 8278100004.
  7. 1 2 Costa, Jean-Charles (6. januar 1972). «Meddle». Rolling Stone (på engelsk). Besøkt 19. juli 2026.
  8. 1 2 «All 165 Pink Floyd Songs, Ranked From Worst to Best». vulture.com. Besøkt 15. oktober 2022.
  9. 1 2 «All 167 Pink Floyd Songs Ranked Worst to Best». ultimateclassicrock.com. Besøkt 15. oktober 2022.
  10. 1 2 «The 50 Worst Songs By Otherwise Great Artists». spin.com. Besøkt 15. oktober 2022.
  11. ↑ Gulla, B. (2008). Guitar gods: The 25 players who made rock history. Bloomsbury Publishing USA.
  12. ↑ Inglis, Ian (2001). «'Nothing You Can See That Isn't Shown': The Album Covers of the Beatles». Popular Music. 1. 20: 83–97. ISSN 0261-1430. Besøkt 20. juli 2026.
  13. ↑ Larkin, C. (2011). The encyclopedia of popular music. Omnibus Press.
  14. 1 2 3 Povey, G. (2007). Echoes: the complete history of Pink Floyd. Mind Head Publishing.
  15. 1 2 3 4 5 Purvis, George (2021). Pink Floyd in the 1970s. Sonicbond Publishing. ISBN 9781789521160.
  16. 1 2 Greene, Andy (17. februar 2025). «Pink Floyd, ‘Seamus’». Rolling Stone Australia (på engelsk). Besøkt 20. juli 2026.
  17. ↑ Palmer, J. R. (2001). Yes, “Awaken”, and the Progressive Rock Style. Popular Music, 20(2), 243–261. http://www.jstor.org/stable/853654
  18. ↑ https://rateyourmusic.com/release/album/pink-floyd/meddle-56/
  19. ↑ «PINK FLOYD albums ranked by sales».
  20. ↑ Petridis, Alexis (11. september 2025). «And if your head explodes: Pink Floyd’s 20 best songs – ranked!». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 18. juli 2026.
  21. ↑ Greene, Andy (22. mai 2011). «Rolling Stone Readers Pick Their 10 Favorite Pink Floyd Songs». Rolling Stone (på engelsk). Besøkt 19. juli 2026.
  22. ↑ Costa, Jean-Charles (6. januar 1972). «Meddle». Rolling Stone (på engelsk). Besøkt 19. juli 2026.

Eksterne lenker