| Meddle | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Studioalbum med Pink Floyd | ||||||
| Format | LP, kassett, 8-spor (1971) CD (1985) | |||||
| Utgitt | 30. oktober 1971 | |||||
| Innspilt | Abbey Road Studios Air Studios Morgan Studios Command Studios Januar–september 1971 | |||||
| Sjanger | Progressiv rock, psykedelisk rock | |||||
| Lengde | 00:46:46 | |||||
| Lengde | 46:46 | |||||
| Språk | Engelsk | |||||
| Plateselskap | Harvest Records (Storbritannia) Capitol Records (USA) | |||||
| Produsent(er) | Pink Floyd | |||||
| Anmeldelse(r) | ||||||
| Plass i kronologi | ||||||
| ||||||
| Singler fra Meddle | ||||||
| «One of These Days» (Utgitt: 29. november 1971) | ||||||
Meddle er et studioalbum fra Pink Floyd, utgitt i oktober 1971.
Albumet regnes innledningen til bandets gullalder og sammen forløperen Atom Heart Mother befestet Meddle Pink Floyd som et ledende progrockband. Pink Floyd utviklet på dette albumet den musikalske stilen og retningen som preget de neste studioalbumene. Eksperimenteringen var bedre gjennomført enn på de foregående albumene. Tekstene ikke er like konkrete som på albumene som fulgte.
Albumet er preget av et variert lydbilde og lydeffekter. Albumet åpner med et svakt vindsus før bassgitaren kommer inn. Åpningssporet «One of These Days» er preget av perkusjonseffekter, en basslinje spilt av to bassgitarer og røff bruk av steelgitar. Den eneste tekstlinjen i sangen er Nick Masons: «One of these days, I'm going to cut you into little pieces». «A Pillow of Winds» er en rolig låt med et lydbilde preget av at David Gilmour spilte inn flere gitarspor i tillegg til Roger Waters bruk av båndløs bass. «Fearless» er den første Pink Floyd-låten der Waters tekst befatter seg med temaet galskap. I motsetning til flere senere låter, omhandler tekstene ikke Syd Barrett direkte, men den har likevel en viss tilknytning til Pink Floyds første frontfigur. Gitaren er stemt i åpen G, noe Waters hadde lært av Barrett. I avslutningen av låten benyttes et lydopptak der supportere av fotballaget Liverpool synger hymnen «You'll Never Walk Alone». «San Tropez» er en jazzinspirert sang, mens «Seamus» er et blues-spor der en hund uler til musikken. På LP-en opptok den over 23 minutter lange «Echoes» hele side to og viser hvordan bandet behersket de lange formatet. Waters preget tekst og ideer, mens Gilmour preget arbeidet med melodier og gitarspill.
Bildet på albumomslaget, laget av Hipgnosis, er nærbilde av et øre delvis nedsenket og har ikke en konkret relasjon til musikken. Inne i albumomslaget er det foto av bandmedlemmene med svarte t-skjorter og alvorlige ansikter.
Produksjonen begynte tidlig i januar 1971 da bandet gikk i studio uten noe materiale og spilte inn forskjellige sekvenser i løpet av januar. Echoes ble satt sammen fra 36 sekvenser og er bandets lengste komposisjon innspilt i studio. «Brain Damage» ble til i forbindelse med innspilling av Meddle og senere brukt på Dark Side of the Moon. «Seamus» ble laget da hunden Seamus, som Gilmour passet mens eieren var i USA, uler et par minutter; Gilmour pleide å ta med hunden i studio og ulingen begynte så snart den hørte munnspill. «Seamus» ble inkludert som en spøk. «San Tropez» var inspirert av Waters’ ferie i Frankrike året før.

På LP-en opptok den over 23 minutter lange «Echoes» hele side to. Lengden var begrenset av standard lengde på en side av en LP. Waters fortalte i 2004 at teksten var inspirert av at han i London så pendlere og fotgjengere holdt på med sitt uten å etablere noen form for menneskelig kontakt i omgivelsene. Låten ble til ved at hvert av bandmedlemmene gikk i studio og spilte inn ideer uansett tid på døgnet, med kun en vag enighet om hva låten i grove trekk skulle bestå av. Innspillingene ble så klippet sammen til en lang komposisjon de først kalte «Nothing, Parts 1–24». Senere i arbeidsprosessen benyttet de arbeidstitlene «The Son of Nothing» og «The Return of the Son of Nothing». Åpningen på låten («ping»-lydene) ble til ved at Richard Wright gjentatte ganger spilte samme tone på et piano der lydsignalet ble sendt gjennom en Leslie-forsterker.
AIR-studioet hadde opptaksutstyr med 16 spor og bandet kunne spille inn musikken bitvis som så ble satt sammen. Etter innspilling av Echoes og One of These Days var bandet på turne og øvrige låter ble innspilt innimellom. Filmen Pink Floyd: Live at Pompeii ble innspilt tidlig i oktober 1971 delvis med låter fra Meddle. Capitol Records ga den ut på CD i 1984.
Albumet ble sluppet 31. oktober 1971 i Storbritannia og to uker senere i USA. Meddle havnet på 3.-plass på de britiske albumlistene og på 70.-plass i USA. Albumet solgte betydelig bedre etter Pink Floyds store gjennombrudd med The Dark Side of the Moon, og da den remastrede CD-versjonen kom i 1994 brukte ikke albumet lang tid på å oppnå både platina og dobbel-platina i USA, nesten 23 år etter at albumet ble utgitt første gang.
Albumet hadde i 2021 solgt 3 138 000 eksemplarer.
«Seamus» blir til dels omtalt som en av Pink Floyds verste låter. The Guardians anmelder mener at «Echoes» er bandets fjerde beste låt og at «One of These Days» er en av bandets beste låter. Kurt Holm omtaler albumet som Pink Floyd på sitt beste og uten dødpunkter, og han regner «Echoes» som bandets beste låt. Rolling Stone kalte det «killer Floyd from start to finish» og mente at albumet bekreftet Gilmour som en viktig drivkraft i bandet. Rolling Stone rangerer «Echoes» som bandets femte beste låt og «Seamus» som den verste på albumet.
