Melanotan

Melanotan er en patentert syntetisk versjon av hormonet MSH (melanocyttstimulerende hormon). MSH stimulerer cellene i huden til å danne mer av stoffene som gir brunfarge. Melatonan gis i større doser og har sterkere virkning. Melanotan påvirker binyrene og en rekke andre funksjoner i kroppen. Dette kan blant annet påvirke matlyst, seksualfunksjon og sukkerbalanse.

Melanotan er ikke et godkjent legemiddel i Norge, og det er ulovlig å importere eller omsette melanotan.

Bakgrunn

Hormonet ble utviklet i Arizona i midten av 1980-årene av kreftforskere for å oppnå pigmentering uten soleksponering.^{[trenger referanse]} Ved å etterlikne det naturlige hormonet a-MSH, som blir fremstilt i kroppen, stimulerer Melanotan hudens pigmentproduksjon.

Hormonet eksisterer i to varianter: Melanotan I og Melanotan II. Melanotan II kan gi sterkere bivirkninger enn Melanotan I.

Bivirkninger

Vanlige bivirkninger er mørke flekker i huden, unormal brunfarge og økning i størrelsen av føflekker. Melanotan kan føre til forverrelse av hjertesykdommer, diabetes og andre alvorlige sykdommer. Fagfolk er bekymret for at lengre bruk over tid kan føre til ondartet føflekkreft fordi stoffet overstimulerer melanocyttene. Andre bivirkninger kan være kvalme, hodepine, prikking i hender og føtter, blå lepper og endring i pigment og føflekker samt nedsatt appetitt. Melanotan II kan dessuten forårsake økt sexlyst samt ereksjon.

Legalitet

Stoffet er ikke et godkjent legemiddel i Norge, og det er ulovlig å importere og omsette melatonan i Norge. Fra 2023 og frem til mai 2025 har Tolletaten stoppet nær 2500 enheter med melanotan.

I 2014 skrev NRK om et stort beslag av blant annet melanotan, som ledet til at to menn ble dømt for innførsel og salg av melanotan.

Melanotan-I ble i juni 2010 godkjent i Italia til pasienter som lider av erytropoietisk protoporfyri (EPP).^{[trenger referanse]}

Mediadekning

Desember 2007 intervjuet Forbrukerinspektørene ungdom om bivirkningene av å ha tatt "barbie-sprøyte", en sprøyte med melatonan som virkestoff. Ifølge reportasjen hadde ikke legemiddelverket tatt noe grep mot den ulovlige omsetningen enda, men dagen etter episoden publiserte de en advarsel mot bruk av melanotan.

I mai 2010 meldte Verdens Gang at norske apoteket selger årlig 10 000 sprøyter til bruk med Melanotan. Norske helsemyndigheter advarer mot kjøp av Melanotan, og hevder at det kan være livsfarlig.

Melanotan har av visse kretser^[hvem?] fått tilnavnet Barbie-dopet.

Referanser

Eksterne lenker

• Melanotan.org (en)