Metawali sikter til et sjiamuslimsk samfunn som har en betydelig tilstedeværelse i Nord-Libanon (Kesrawan og Batroun) såvel som i øst og sør, som for eksempel i Bekaadalen og i kystbyene sør for Beirut.
Ifølge Sir Richard Francis Burton, som skriver i 1885, er metawaliene av persisk avstamning, og de følger generelt påbudene innenfor sjiatroen, skkønt deres tilbedelse også omfatter pilgrimsferd til ruinene av tempelet som ærer Ishtar (Ashtaroth) i Apheca. Der henvender de seg med hva som enn ligger dem på hjerte, til Sayyidat al-Kabirah, («Vår Frue»). Av den grunn blir de ofte anklaget for kjetteri av rettroende muslimer.
Det osmanske rikes overherredømme var i vidt omfang kun nominell i Libanon. Baalbek var på 1900-tallet i virkeligheten under metawalikontroll.
Syv metawalilandsbyer ble lagt inn under det britiske mandatområde i Palestina, og de ble avfolkede under den arabisk-israelske krig i 1948 og gjenbefolket med europeiske jøder.