| Midnight Express | |||
|---|---|---|---|
Generell informasjon | |||
| Genre | Krim, drama, thriller | ||
| Utgivelsesår | 1978 | ||
| Nasjonalitet | USA, Storbritannia | ||
| Varighet | 121 min. | ||
| Språk | Engelsk | ||
Bak kamera | |||
| Regi | Alan Parker | ||
| Manus | Oliver Stone, Billy Hayes | ||
| Basert på | |||
| Produsent(er) | Alan Marshall, David Puttnam | ||
| Musikk | Giorgio Moroder | ||
| Foto | Michael Seresin | ||
| Klipp | Gerry Hambling | ||
Foran kamera | |||
| Medvirkende | Brad Davis, Randy Quaid, John Hurt, Paul L. Smith, Irene Miracle, Paolo Bonacelli, Bo Hopkins, Franco Diogene, Gigi Ballista, Norbert Weisser, Vic Tablian, Michael Ensign, Mike Kellin, Peter Jeffrey, Kevork Malikyan, Yashaw Adem, Michalis Giannatos, Joe Zammit Cordina | ||
Annen informasjon | |||
| Farve/s.hv | Farger | ||
| Filmselskap | Columbia Pictures | ||
| Budsjett | 2 300 000 USD | ||
| Totalomsetning | 35 000 000 USD (USA) | ||
| Premiere(r) |
| ||
Utmerkelser | |||
| Utmerkelser | 9 oppføringer
| ||
Eksterne lenker | |||
| IMDb
| |||
Midnight Express er en britisk-amerikansk drama-thriller fra 1978 regissert av Alan Parker. Filmen handler om amerikaneren Billy Hayes som havner i et brutalt tyrkisk fengsel etter å ha blitt tatt med 2 kg hasj mens han er på ferie. Den internasjonale situasjonen gjør at han får en urimelig lang dom. Flukt synes som eneste mulighet for å overleve. Filmens manus er ved Oliver Stone og bygger på Hayes selvbiografi fra 1977. Hovedrollen som Hayes spilles av Brad Davis, mens sentrale biroller spilles av Randy Quaid, John Hurt og Irene Miracle.
Midnight Express ble belønnet med Golden Globe for beste film, BAFTA for beste regi og to Oscar-statuetter (for manus og for musikk).
Hayes og andre har i ettertid kritisert filmen for dens overdrevne skildringer av fengselsforholdene og dens ensidige negative fremstillingen av tyrkere.
Den hadde norsk kinopremiere den 3. september 1978. Statens filmkontroll gav den 18 års aldersgrense.
Filmen er en dramatisert versjon av amerikaneren Billy Hayes liv i et tyrkisk fengsel på 1970-tallet. I 1970 arresteres Billy Hayes av tyrkisk politi i det han er i ferd med å gå om bord på et fly i Istanbul i Tyrkia. Han blir tatt med 2 kg hasj og dømmes til fire års fengsel. Under soningen blir han til sitt store sjokk informert om at tyrkisk høyesterett har omgjort dommen fra besittelse til smugling og økt straffen til 30 års fengsel. Hans fengselsopphold blir en lidelse med sult, sadisme, brutalitet og psykiske påkjenninger. Han klarer å holde ut påkjenningene, men etter en voldsepisode blir han satt på en avdeling for psykisk syke, og han innser at han må flykte for å ikke dø der.

Filmen ble innspilt høsten 1977 på Malta. Fengselscenene ble innspilt ved Fort Saint Elmo i Valletta.
Produksjonskostnadene var på $2,3 millioner.
Den innbrakte over $100 millioner på verdensbasis, hvorav $35 millioner i USA.
Den ble meget godt mottatt av filmanmelderne. Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den tre av fire stjerner, mens Leonard Maltin gav den 3,5 av 4 stjerner.
VGs anmelder gav den terningkast fem. Anmelderen i det norske DVD-nettstedet CINERAMA gav den terningkast fem i 2010.
Filmen ble tildelt seks Golden Globes; I kategoriene beste dramafilm, mannlig birolle (John Hurt), mannlig skuespillerdebut (Brad Davis), kvinnelige skuespillerdebut (Irene Miracle), manus (Oliver Stone) og musikk (Giorgio Moroder). Den ble tildelt tre BAFTA; I kategoriene beste regi (Alan Parker), mannlige birolle (John Hurt) og klipp (Gerry Hambling). Den ble også tildelt to Oscar; I kategoriene beste musikk (Giorgio Moroder) og beste manus basert på annen kilde (Oliver Stone).
Musikken er ved Giorgio Moroder, som innbrakte ham en Oscar og en Golden Globe. Den ble utgitt som soundtrack samme år.
Filmen er løst basert på boka. I virkeligheten ble ikke Hayes utsatt for noe voldtektsforsøk. Han tok heller ikke livet av sin fangevokter. I et amatøropptak fra 1999, i forbindelse med Filmfestivalen i Cannes, uttrykte Hayes i et intervju skuffelse over filmen og forteller om sine virkelige hendelser i fengselet. Han reagerte særlig på filmens fremstillingen av tyrkerne. I ettertid har også Oliver Stone beklaget hvordan det tyrkiske folk ble fremstilt i filmen. Filmen vakte protester fra tyrkisk myndigheter.