Misunnelse er en vond følelse av at noen andre har noe, eller har mer av, goder man selv har et sterkt ønske om; det være seg penger, posisjon, bolig, utdannelse eller berømmelse. Det sentrale er fornemmelsen av at andre har mer; har oppnådd mer; er bedre stilt enn en selv. Misunnelse kan betraktes som det motsatte av velvilje.
På Bibelens hebraisk brukes ordet qanah (קָנָא), på gresk zelos, (hvorav engelsk zeal) «nidkjærhet»; moderne engelsk er envy, av latin invidere, av «inn i» (in-) og «å se» (-videre), dvs. «å betrakte med uvilje eller nag», «gi det onde øye».
Academie francaise i 1594 skilte mellom fire typer misunnelse:
- Den vi føler fordi andres vinning skader eller truer vår egen,
- den vi føler fordi andres velstand er noe vi ikke har selv,
- den vi føler fordi vi ikke unner andre bedre enn oss selv, og
- den vi føler fordi det går andre godt.
Misunnelse er observert hos spedbarn helt ned til fem måneder. Psykologer bruker flere modeller for å studere hva som fører til misunnelse, og har identifisert faktorer som kan resultere i det. Sosiologer har kommet frem til at kulturell tro og verdier spiller en viktig rolle i hva som utløser misunnelse. Biologer har identifsert faktorer som ubevisst kan føre til sjalusi. Gjennom historien har også kunstnere utforsket hva misunnelse er i malerier, filmer, sang, skuespill, dikt og bøker, og teologer har diskutert fenomenet.