Mod (subkultur)

The Small Faces felles dresser, 1965.
To mods på en typisk stylet scooter.
Carnaby Street under perioden «Swinging London», ca. 1966.

Mod, fra modernist, er betegnelse på en britisk subkultur som oppstod i London på slutten av 1950-tallet. Den hadde sin topp tidlig og på midten av 1960-tallet, og til slutt påvirket moter og trender i andre land. Subkulturen, som fokuserte på musikk og mote, har sine røtter i en liten gruppe stilige unge menn og kvinner basert i London på slutten av 1950-tallet som ble kalt modernister fordi de lyttet til moderne jazz.

Elementer i mod-kulturen var musikk (som soul, rhythm and blues og ska, men hovedsakelig jazz), mote (ofte skreddersydde dresser) og scootere, vanligvis Vespa eller Lambretta. Disse var som regel stylet opp, med ekstra speil, maling, forkromming, støtfangere, tåkelys med mere. De foretrakk scootere da disse var rensligere, man fikk ikke olje på hendene eller klærne.

Historie

På midten av 1960-tallet lyttet medlemmer av subkulturen til popgrupper med innflytelse av rhythm and blues , som The Who og Small Faces. Den opprinnelige mod-scenen var assosiert med amfetamindrevet jazzdans hele natten på klubber.

Fra tidlig til midten av 1960-tallet, etter hvert som mod-bevegelsen vokste og spredte seg over hele Storbritannia, ble visse elementer av mod-miljøet involvert i velkjente sammenstøt med medlemmer av en rivaliserende subkultur, rockerne/bikere. Konflikten mellom mods og rockere førte til at sosiologen Stanley Cohen brukte begrepet «moralsk panikk» i sin studie om de to ungdomskulturene, der han undersøkte mediedekningen av mod- og rockeropptøyene på 1960-tallet.[

I 1965 begynte konfliktene mellom mods og rockere å avta, og mod-bevegelsen begynte å falme ut. Dandy-subkulturen tok over og graviterte stadig mer mot popkunst og psykedelia. London ble synonymt med mote, musikk og popkultur i disse årene, en periode som ofte omtales som «Swinging London». I løpet av den tiden spredte mod-inspirerte moter seg til andre land. Mod ble da ikke lenger forstått som en isolert subkultur, men som symbolsk på en bredere ungdomskultur i sin samtid. Etter hvert som mod ble mer kosmopolitisk i løpet av perioden «Swinging London» på 1960-tallet, kom det en utbryterstrømning med ungdommer fra hovedsakelig arbeiderklassen som ble omtalt som «street mods», mens andre grupper framsto som skinheads (snauskaller).

Tidlig på 1970-tallet hadde mod for lengst falmet ut, i likhet med psykedeliaen i dandykulturen med popularitet, med hardrock og glamrock som tok over. På slutten av 1970-tallet var det en mod-vekkelse i Storbritannia, som forsøkte å gjenskape «scooter»-periodens utseende og stiler fra tidlig til midten av 1960-tallet. Den ble etterfulgt av en lignende mod-vekkelse i Nord-Amerika tidlig på 1980-tallet, spesielt i Sør-California.

Mote og stiltrekk

«I don't wanna be the same as everybody else. That's why I became a Mod, see? I mean, you gotta be somebody, ain't ya?»
Jimmy Cooper, Quadrophenia

Som moteretning var den toneangivende i flere år, særlig med utgangspunkt i motegaten Carnaby Street i London og moteskapere som Mary Quant og John Stephen var bidragsytere. Både beatnik og den britiske Teddy Boy-retningen var med å legge grunnlaget for mods-stilen. Stilen ble oppfattet som kontinental gjennom korte, velklippede frisyrer og korte, tettsittende jakker. Skoene var semskede såkalte desert boots eller lange spisse winkle pickers. Trenden ble tiltrukket av relativt velstående ungdom med såpass god privat økonomisk bakgrunn at de ikke måtte arbeide for å bidra til familien økonomi, men i stedet kunne bruke penger på klær og festing.

Stilen var et opprør mot foreldregenerasjonens nøysomhet, konformitet og rettskaffenhet, egenskaper som de hadde kommet gjennom andre verdenskrig med. Men til tross for den lettsindige revolten, var stilen i konservativ, med sin vekt på eleganse og siste mote. Både kaffebarene i Soho og klubbene om kvelden var steder for å se og bli sett. De mislikte primært rockerne, da de syntes de var sjuskete, med skinnjakker, jeans og for langt hår.

Som moteretning forsvant etter hvert det eksklusive preget og image som deltakerne hadde gitt hverandre, og den gikk av moten, særlig etter et større slagsmål våren 1964 mellom mods og rockere i badestedene Brighton og Clacton. Denne hendelsen fikk stor medieoppmerksomhet og viste en «folkeliggjøring» av mods-miljøene som gjorde at det eksklusive bilde av retningen ble borte.

Hendelsene i Brighton og Clacton er skildret i The Whos film Quadrophenia fra 1973.

Etymologi og bruk

Mod-inspirert i 2015 med hjelmer dekorert med mod-symbolet som er det militære flyemblemet til Royal Air Force.

Begrepet «mod» stammer fra «modernist», et begrep som ble brukt på 1950-tallet for å beskrive moderne jazzmusikere og -fans. Denne bruken sto i kontrast til begrepet «trad», som beskrev tradisjonelle jazzmusikere og -fans. Colin MacInnes’ roman Absolute Beginners fra 1959 beskrev modernister som unge moderne jazzfans som kler seg i stilige, moderne italienske klær. Romanen kan være et av de tidligste eksemplene på at begrepet ble skrevet for å beskrive unge, britiske, stilbevisste moderne jazzfans. Denne bruken av ordet «modernist» bør ikke forveksles med modernisme i litteratur, kunst, design og arkitektur. Fra midten til slutten av 1960-tallet og utover brukte massemediene ofte begrepet «mod» i en bredere forstand, for å beskrive alt som ble ansett som populært, moteriktig eller moderne.

Paul Jobling og David Crowley har argumentert for at definisjonen av mod kunne være vanskelig å fastslå ettersom den gjennom hele subkulturens opprinnelige periode var «utsatt for kontinuerlig endring». De hevder at siden mod-bevegelsen var så pluralistisk, var ordet «mod» et paraplybegrep som dekket flere forskjellige underskulturer. Terry Rawlings hevdet at mods var vanskelige å definere ettersom subkulturen begynte som en «mystisk halvhemmelig verden», som Whos manager Peter Meaden oppsummerte som et «rent levevis under vanskelige omstendigheter».

Referanser

  1. ↑ mod(n.1) / (n.2), Online Etymology Dictionary
  2. ↑ Grossman, Henry; Spencer, Terrance; Saton, Ernest (13. mai 1966): «Revolution in Men's Clothes: Mod Fashions from Britain are Making a Smash in the U.S.», Life; s. 82–88.
  3. ↑ Jaquest, Oonagh (mai 2003): Jeff Noon on The Modernists, BBC. Arkivert fra originalen 11. januar 2009.
  4. ↑ Wilson, Andrew (2008): «Mixing the Medicine: The Unintended Consequence of Amphetamine Control on the Northern Soul Scene» (PDF), Internet Journal of Criminology. ISSN 2045-6743. Arkivert fra (PDF) 13. juli 2011.
  5. ↑ Covach, John; Flory, Andrew (2012): «Chapter 4: 1964–1966 The Beatles and the british invasion | XII Other important British blues revival groups | E. The Who», Covach, John; Flory, Andrew, red.: What's that sound?: an introduction to rock and its history, New York: Norton, ISBN 9780393912043. Sitat: «6. The Rockers emulated Marlon Brando's motorcycle gang leader character in "The Wild One" film (a) wore leather clothes; (b) rode motorcycles; and (c) often engaged in brawls with the Mods.»
  6. ↑ Cohen, Stanley (2011): Folk Devils and Moral Panics. Routledge.
  7. ↑ «British Film Commission (BFC)» (PDF), Film Education, arkivert fra originalen (PDF) 4. juli 2008.
  8. ↑ Page, Michael (2006): «A rather disjointed narrative of the California mod scene(s) 1980–1983», California-mod-scene.com. Arkivert fra originalen 20. juni 2009.
  9. ↑ Artavia, Mario (2006): «SoCal Mods», South Bay Scooter Club. Arkivert fra originalen 9. desember 2008.
  10. 1 2 Smedley, John (2025): «Mod Style», Johnsmedley.com
  11. ↑ Barnes, Richard (1979): Mods!, Eel Pie.
  12. ↑ MacInnes, Colin (2011): Absolute Beginners, Allison & Busby, ISBN 9780749009984
  13. ↑ Jobling, Paul; Crowley, David (1996): Graphic Design: Reproduction and Representation Since 1800, Manchester: Manchester University Press, ISBN 0-7190-4467-7, ISBN 978-0-7190-4467-0; s. 213.
  14. ↑ Rawlings, Terry (2000): Mod: Clean Living Under Very Difficult Circumstances: a Very British Phenomenon, Omnibus Press, ISBN 0-7119-6813-6

Litteratur

Eksterne lenker