Liste over musikkterminologi
Dette er en liste over musikkterminologi det er vanlig å støte på i noter .
A
a cappella – sang uten akkompagnement
accelerando – gradvis økning i tempo
accentato – med ettertrykk
Acciaccatura – en ”fornote” som består av en akkordfremmed tone uten rytmisk verdi. Angis som en liten note med en skråstrek gjennom notehalsen. bilde
adagietto – ganske langsomt
adagio – rolig, langsom
ad libitum, ad lib – latin etter sinnet, fri oppføring
affettuoso- hengivende, følsomt, lidenskapelig (it)
agogik – grunnelement som gjør en musikalsk tolkning individuell
al fine – til slutten
al segno – til tegnet
alla breve – angir at taktarten telles i halvnoter
allargando – bredere, noe langsommere
allegretto – ganske livlig
allegro – livlig, hurtig
alt (stemme) – den nest høyeste standard vokalstemme
am steg (Ty. ved stolen) – buen føres ved strengestolen på et strykeinstrument, tilsvarer it. sul ponticello
amoroso – med kjærlighet
andante - jevnt rolig, noe langsomt, mellom adagio og allegro.
appassionato – med følelse
appogiatura – en ”fornote” som tar noe av hovednotens verdi. Angis som en mindre note. bilde
a prima vista – å spille eller synge «fra bladet» uten forkunnskap om noten
arco (It. bue) – å spille med bue på et strengeinstrument (i motsetning til pizzicato ; å plukke på strengene)
arie – solosang, vanligvis uten akkompagnement
arietta – en kort aria
arioso – som en aria, melodiøst
assai – meget, for eksempel allegro assai – meget livlig
arpeggio (It. som på harpe) – en akkord som spilles ”brutt” som en serie av toner, som regel fra den laveste til den høyeste
a tempo – i tempo, angir ofte at man skal gå tilbake til det foregående tempoet etter accellerando eller ritardando
attacca – to satser som henger sammen uten pause
B
baryton – vokalstemme mellom tenor og bass
bass (Lat. dyp) – 1) Den laveste standard vokalstemme i et kor. 2) Forkortet taleform av bassgitar eller kontrabass, også brukt om tuba . 3) Den delen av notene som spilles eller synges av bass-stemme eller -instrument. 4) Prefiks for dype varianter av instrumenter (for eksempel bassklarinett .
basso continuo – basstemme i barokkmusikk
basso ostinato – (It. sta) kort basstema som gjentas
bel canto – en vokalteknikk
C
cadenza – kadens (avslutning)
calando – avtagende (i hastighet og styrke)
cantabile – sangbart
capo – (It. begynnelse), på en sats eller et stykke
cessura, caesura, – cessur: stopp, pustepause
coda – (it. hale), siste delen av et musikkstykke
colla parte – med solostemmen/solisten
colla voce – med stemmen
col legno – (it. med treet), man slår på strengene på et strykeinstrument med treverket i buen
col pugno – med knyttneven
come prima – som første gang
comodo – bekvemt, for eksempel allegro comodo
con amore – med kjærlighet
con brio – med varme
con fuoco – ildfullt
con moto – med bevegelse
con sordino – med demper
coperta – (it. tildekket), for eksempel En pauke dekket med en filtduk
crescendo – (it. Voksende) sterkere
D
da capo – fra begynnelsen, forkortes med d.c.
da capo al fine – fra begynnelse til slutt (ofte til et punkt merket fine)
da capo al segno – fra begynnelsen til tegnet
D.S., dal segno – fra tegnet
decrescendo – avtagende (samme som diminuendo)
diminuendo – avtagende i styrke
divisi – angir at en gruppe instrumenter som vanligvis spiller samme stemme skal deles opp.
dolce – mykt
dolcissimo – meget mykt
doloroso – sørgelig
dur – betegnelsen på en (diatonisk) skala
durata – varighet; lengden på et stykke (angis ofte i minutter)
dux – et tema i en fuge
E
eroico – heroisk
espressivo (espr.) – uttrykksfullt
F
fermata, fermate – en tone eller pause som holdes lengre
fill – plass for musikeren for selv å spille en opptakt
fine – (it. slutt), angir slutten av et stykke
forte – sterkt (forkortes f)
fortissimo – meget sterkt (forkortes ff). Også fff – fortefortissimo brukes
fortepiano – sterkt og så umiddelbart svakt (forkortes fp)
forzando – se sforzando
fuge – flerstemmig frase der de forskjellige stemmene avløser hverandre med variasjoner av temaet
furioso – rasende
G
giocoso (con gioia)- spill lekent, humoristisk, muntert (it)
glissando – å gli mellom to toner (forkortes gliss.)
grandioso – storslått
grazioso – grasiøst
H
hauptstimme (ty) – hovedstemme; motsetningen er nebenstimme
hemiola (eng), fra gresk hemiolos : en og en halv) – En rytmisk aksentforskyvning innenfor tretakts musikk ved at to takter koples sammen til en større tretakt. For eksempel om seks fjerdelstoner aksentueres tre ganger over to 3 /4 -takter. Hemiola vises ikke i notebildet og må avgjøres ut fra sammenhengen. Et mulig eksempel på musikk med hemiola er gangar .
homofoni (fra gresk homophōnía : lik klang) – er en betegnelse på en flerstemmig satsteknikk hvor en stemme fører og de andre stemmene er underordnet og nærmest danner akkorder. Motsatsen er polyfoni hvor flere melodilinjer framføres samtidig.
I
immer (ty. Alltid) – samme som sempre
in altissimo – en oktav opp
K
kantate – musikkstykke som synges (i motsetning til en sonate som spilles)
L
lamentando, lamentoso – klagende
larghetto – ganske langsomt, men ikke like langsomt som largo
largo – bredt og langsomt tempo
legato – en frase spilles sammenhengende. Motsatt av staccato
loco – (på) plass, (i) posisjon, angir at toner skal spilles i den oktav de er notert. Brukes for å oppheve for eksempel en oktaveringsanvisning (8:va)
M
ma – it. men
ma non troppo – men ikke for mye
maestoso – majestetisk
main droite, m.d., MD – (fr. høyre hånd) spilles med høyre hånd
main gauche, m.g., MG, – (fr. venstre hånd) spilles med venstre hånd
mano destra – spilles med høyre hånd
mano sinistra – spilles med venstre hånd
marcato – markert, hver tone spilles som den var aksentuert (fremhevet)
meno – mindre
menuett – satsbetegnelse. Egentlig en gammel fransk dans fra 1600-tallet. Går i 3/4-takt
moderato – moderat, tempoangivelse mellom andante og allegro. Brukes ofte i kombinasjon, for eksempel allegro moderato
molto – it. mye
moll – betegnelsen på en (diatonisk) skala
morendo – bortdøende
moto – (it. bevegelse), oftest i con moto – bevegelig
N
naturale – naturlig, brukes oftest for å oppheve spesielle spillemåter, for eksempel for å gå tilbake fra sul ponticello
O
ossia (It. eller, i stedet for) – markerer et alternativ til en takt eller passasje
ottava (it. oktav) – som i ottava basso, en oktav dypere
ouverture – åpning eller forspill
P
passionato – pasjonert, med innlevelse
pastorale – i pastoral stil, stille og enkelt
pesante – tungt
peu à peu – (fr.) litt om gangen
piano (p) – mykt, svakt. Også pianissimo (pp) – meget svakt og pianopianissimo (ppp) osv. brukes
più – (it. Mer), for eksempel più mosso, mer bevegelig
pizzicato – Å spille et strykeinstrument ved å plukke på strengene. Forkortes pizz.
poco – it. lite
poco a poco – litt etter litt
poi – deretter, for eksempel crescendo poi subito piano – sterkere og deretter plutselig svakt
portamento – 1) glidende mellom noter, tilsvarer glissando 2) Et artikuleringsmetode på piano som tilsvarer portato
portato – mellomting mellom staccato og legato
presto – meget hurtig
prestissimo – så hurtig som mulig
prima volta – første gangen (ved en repetisjon)
primo, prima – første
Q
quasi (It. nesten) – for eksempel quasi recitativo; som et resitativ
R
rallentando – langsommere tempo (som oftest det samme som ritardando)
rapido (It.) – hurtig
rasch (Ty.) – hurtig
religioso – religiøst
repente – plutselig
restez (Fr.) – bli i ro (på en note eller streng)
rinforzando (rf) – forsterket (noen ganger som et plutselig crescendo, men som oftest for en enkelt note)
risoluto – resolutt
ritardando – langsommere (forkortes ritard. eller rit. )
ritenuto – tilbakeholdt, langsommere (mer kortvarig enn ritardando – brukes noen ganger på en enkelt note) Forkortes riten. eller rit.
rolled chord – samme som arpeggiato
roulade (Fr. rullende) – en kontinuerlig frase
rubato – rytmisk fleksibelt tempo
ruvido – omtrentlig, grovt, røft
S
saltando – la buen sprette på strengene
sanft (Ty.) – forsiktig
sats – en mindre, avsluttet del av et større verk i flere deler
scherzando, scherzoso – lekent
scherzo (It. en spøk) – lekende sats, vanligvis i ¾ tempo
schnell (Ty.) – hurtig
schneller (Ty.) – hurtigere
scordatura – ute av takt
secco (eller sec) – tørr
segno – tegn, vanligvis Dal Segno (fra tegnet; å returnere til et tegn markert med Segno)
segue – videre til neste del uten pause
sehr (Ty.) – veldig
semplice – enkelt
sempre – alltid
senza – uten
senza misura – fritt tempo
senza sordina – uten demper (sordin eller dempepedal)
serioso – alvorlig
sforzando – en plutselig høy frase (forkortes sfz)
silenzio – stillhet
simile – lignende
slargando, slentando – langsommere
smorzando – utdøende (forkortes smorz.)
soave – jevnt, mykt
solenne – ærlig, edruelig
solo – alene. Ett enkelt instrument eller én stemme
sonate – musikkstykke som spilles (i motsetning til en kantate som synges)
sonatina – en liten sonate
sonore – tung eller dyp
sordina, sordin – en anordning for å dempe lyd fra instrumenter (pedal på piano, en trakt eller muffe i åpningen på et blåseinstrument osv)
sopran (o) – den høyeste av vokalstemmene i et kor. Brukes også om lyse instrumenter i et orkester.
sospirando – sukkende
sostenuto – utholdt, forlenget
sotto voce – med «dempet stemme»; mykt og dempet, som om du skal fortelle noe hemmelig
spiccato – tydelig, med tonene klart avdelt
spiritoso – inspirert
staccato – gjøre noten kort med plutselig avslutning. Angis med en prikk over hver note
stanza – et vers i en sang
strepitoso – støyende
stretto (It. trang, smal) – 1) Overlappende temaer i en fuge 2) Avlutningsdel (klimaks) i en opera
subito – plutselig
suite – sammenstilling av musikkstykker med og uten dansekarakter
sul ponticello – buen føres ved strengestolen på et strykeinstrument (samme som ”am steg”)
symfoni – musikalsk komposisjon for orkester i flere satser
T
tacet – stille
tempo – den grunnleggende hastigheten på et musikkstykke
tempo di marcia – tempo som i en marsj
tempo di valse – tempo som i en vals
tempo giusto – i fast tempo
tempo primo (også tempo uno, tempo I) – tilbake til originalt tempo
teneramente – følsomt
tenerezza – følsomhet
tenor – den nest laveste standard vokalstemme
tenuto – utholdt. En tone som holdes litt lenger enn vanlig.
tranquillo – rolig, fredfullt
tremolo – skjelvende
troppo – for mye. Vanligvis brukt som “non troppo”; ikke for mye.
tutti – alle. Brukes i noter for å angi en start for alle stemmer eller instrumenter.
U
una corda – en streng
un poco – litt
unisono – unisont. Alle stemmer eller instrumenter på samme tone(r)
V
veloce – med hastighet
velocissimo – så hurtig som mulig
vibrato – vibrerende. En mer eller mindre hurtig variasjon i styrke
vittorioso – seirende
virtuoso – virtuost. Fremføres med stor kunstnerisk innlevelse
vivo – livlig
vivace – meget livlig
vivacissimo – svært livlig
voce – vokalt
volante – flygende
V.S. (volti subito) – snu (bladet) hurtig.
W
wenig (Ty.) – Litt. Ikke for mye
Z
Zählzeit (Ty.) – Slag
zart (Ty.) – mykt
Zartheit (Ty.) – mykhet
zärtlich (Ty.) – mykt
Zeichen (Ty.) – tegn
zelo, zeloso, zelosamente – sjalu, sjalusi
ziehen (Ty.) – trekkes ut
zitternd (Ty.) – Skjelvende
zögernd (Ty.) – Tvilende, avventende
Referanser
Autoritetsdata