Andøya Space AS, tidligere Andøya Rakettskytefelt og Andøya Space Center, er et norsk aksjeselskap som driver virksomhet innen romforskning, teknologitesting, forsvarsrelaterte tjenester, utdanning og oppskyting av satellitter. Selskapet har hovedanlegg på Andøya i Andøy kommune i Nordland.
Virksomheten har sin bakgrunn i oppskytingen av forskningsraketter fra Andøya, som startet i 1962. Siden den gang er virksomheten utvidet til blant annet bakkebaserte forskningsinstrumenter, vitenskapelige ballonger, ubemannede luftfartssystemer, testing av forsvarsteknologi og romrelatert utdanning. Andøya Space driver med oppskytingsvirksomhet fra Andøya og Svalbard, forsvarsrelatert test- og treningsvirksomhet og Andøya Spaceport for oppskyting av småsatellitter til bane.
Historie
Etableringen av rakettskytefeltet
Virksomheten på Andøya startet i 1962. Den første norske sivile forskningsraketten, «Ferdinand 1», ble skutt opp 18. august 1962.
Andøyas beliggenhet gjorde området egnet for oppskyting av forskningsraketter. Nærheten til Andenes og en stor nedslagssektor mot nord med begrenset skipstrafikk var viktige fordeler. Beliggenheten i nordlyssonen gjorde også området særlig egnet for forskning på atmosfæren og nordlys.
På begynnelsen av 1970-tallet var den norske autodidakte teknologen Odd Dahl leder for oppbyggingen av rakettoppskytningsbasen.
I de første tiårene var virksomheten hovedsakelig knyttet til oppskyting av sonderaketter og slipp av vitenskapelige ballonger. Rakettene ble brukt til å gjøre målinger i ionosfæren og den øvre atmosfæren, blant annet av elektrontetthet, partikler og andre forhold som var vanskelige å undersøke fra bakken. Ballongene ble brukt som en annen plattform for atmosfæriske målinger. Etter hvert ble virksomheten utvidet med mer omfattende bakkebasert forskningsinfrastruktur og instrumenter for observasjon av den øvre atmosfæren.
Forskningsinfrastruktur
På 1990-tallet ble forskningsinfrastrukturen på Andøya utvidet med ALOMAR (Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research). Observatoriet ble etablert gjennom et norsk-tysk samarbeid, og bygningen ble åpnet i 1994 på fjellet Ramnan. ALOMAR brukes til undersøkelser av den øvre atmosfæren ved hjelp av blant annet lidar og radar.
Etableringen av aksjeselskapet
I 1997 ble Andøya Rakettskytefelt etablert som aksjeselskap. Samme år ble det etablert et nytt oppskytningsanlegg for forskningsraketter i Ny-Ålesund på Svalbard. Den første oppskytingen fra Svalbard fant sted samme år med den norske forskningsraketten «Isbjørn 1».
Svalbard anlegget ga mulighet for forskningsoppdrag som krevde en mer nordlig beliggenhet enn Andøya, blant annet studier av nordlys, magnetosfæren og den polare øvre atmosfæren.
Etter etableringen som aksjeselskap i 1997 ble virksomheten utvidet med flere nye aktiviteter. Andøya Test Center ble stiftet samme år og drev testing av blant annet rakettmotorteknologi for forsvarsindustrien og sivil romvirksomhet. Nasjonalt senter for romrelatert opplæring (NAROM) ble etablert som et utviklingsprosjekt i 1997 og som et eget selskap i 2000, med ansvar for romrelatert undervisning og opplæring. Andøya Space Center fikk også økende aktivitet innen utvikling, testing og bruk av ubemannede fly.
Navneendringer
I 2014 skiftet selskapet navn fra Andøya Rakettskytefelt til Andøya Space Center. Navneendringen kom etter at virksomheten hadde fått et bredere arbeidsområde enn oppskyting av forskningsraketter.
I 2020 ble selskapets navn endret til Andøya Space. Samtidig ble flere av virksomhetsområdene samlet under samme navn. NAROM fikk navnet Andøya Space Education, mens Andøya Test Center fikk navnet Andøya Space Defence.
Spectrum
Den 30. mars 2025 forsøkte Isar Aerospace å gjennomføre den første orbitale oppskytingen fra Andøya med bæreraketten Spectrum. Raketten nådde noen hundre meters høyde før ferden ble avbrutt, og falt deretter ned og eksploderte.
5. september 2026 gjorde Isar Aerospace et nytt forsøk med Spectrum. Raketten nådde bane og satte ut satellitter, og oppskytingen ble den første vellykkede baneoppskytingen fra Vest-Europa.
Virksomhet
Andøya Space er organisert i fire forretningsområder.
Sub-Orbital
Sub-Orbital viderefører den opprinnelige virksomheten med oppskyting av forskningsraketter og vitenskapelige ballonger. Andøya Space tilbyr også tjenester innen utvikling og integrasjon av nyttelaster, bakkebaserte målinger og annen teknisk støtte til forskningsoppdrag.
Oppskytningsvirksomheten foregår fra to steder: Andøya og Ny-Ålesund. På Andøya finnes fem oppskytningsramper for ulike typer forskningsraketter. Oppdragene omfatter blant annet undersøkelser av atmosfæren, romvær, nordlys og andre forhold i det nære verdensrommet.
Forskningsrakettvirksomheten har vært en sentral del av virksomheten på Andøya siden 1962. Siden starten er det gjennomført mer enn 1 200 rakettoppskytninger fra Andøya, og flertrinnsraketter har nådd høyder på over 1 600 kilometer.
Andøya Space har gjennom virksomheten hatt samarbeid med en rekke internasjonale forskningsinstitusjoner. NASA gjennomførte sin første oppskyting fra Andøya i 1966, og har senere gjennomført flere hundre oppdrag fra anlegget.
Andøya Space Defence
Andøya Space Defence AS driver test- og treningsvirksomhet knyttet til forsvarsteknologi. Virksomheten omfatter blant annet testing av våpensystemer, raketter, sensorer og ubemannede luftfartssystemer, samt trening med militære systemer.
Virksomheten har sin bakgrunn i Nordic Sea Test Range, som ble opprettet som et datterselskap i 1997. Selskapet skiftet navn til Andøya Test Center i 2005 og til Andøya Space Defence i 2020.
Testområdet omfatter sjø- og landområder rundt Andøya og brukes til blant annet skarpskyting og testing av militære systemer. Test- og treningsvirksomheten benyttes av Forsvaret, forsvarsindustrien og utenlandske samarbeidspartnere.
Andøya Space Education
Andøya Space Education AS driver undervisnings- og opplæringsvirksomhet innen rom- og teknologifag. Virksomheten har sin bakgrunn i Nasjonalt senter for romrelatert opplæring, som ble opprettet i 2000. Andøya Space Education samarbeider med utdanningsinstitusjoner, utdanningsmyndigheter, romrelatert industri og vitensentre om utvikling og gjennomføring av undervisningstiltak, kurs, seminarer og konferanser på ulike utdanningsnivåer.
Siden 2009 har Andøya Space Education på oppdrag fra Den europeiske romfartsorganisasjon hatt ansvaret for ESERO Norway (European Space Education Resource Office). Programmet skal bidra til økt rekruttering til matematikk, naturfag og teknologi gjennom støtte og undervisningsmateriell til skoler samt etterutdanning for lærere.
Andøya Spaceport
Andøya Spaceport AS er et heleid datterselskap av Andøya Space og leverer bakkebasert infrastruktur for oppskyting av satellitter og har tillatelse til inntil 30 oppskytinger årlig.
I oktober 2021 ga Erna Solbergs regjering klarsignal for delvis statlig finansiering av en oppskytningsbase for satellitter ved Andøya Space. Anlegget ble bygget på Nordmela, omkring 30 kilometer sør for det eksisterende rakettskytefeltet, med sikte på oppskyting av små bæreraketter til blant annet polare og solsynkrone baner. Andøya Spaceport ble offisielt åpnet 2. november 2023 og fikk tillatelse til å starte driften 22. august 2024.
Konsernet består av morselskapet Andøya Space AS og heleide datterselskaper innen forsvarsrelatert testing, utdanning og satellittoppskyting. De fire virksomhetsområdene er Sub-Orbital, Defence, Spaceport og Education.
Statens eierskap er begrunnet med behovet for nasjonal kontroll med oppskytingsbasen og testfasiliteter for Forsvaret og norsk forsvarsindustri, samt tilgang til infrastruktur for forskning og teknologiutvikling.
Galleri
Hovedkontoret om vinteren.
ALOMAR-observatoriet.
Referanser
↑Research Organization Registry Data (ROR release v1.19)[Hentet fra Wikidata]
↑«60 years in space». Andoya Space (på engelsk). 27. august 2026. Besøkt 6. september 2026.
↑«Kanal X». NRK. 12. oktober 1972. Besøkt 7. oktober 2026. «Spørretime fra Studio 1. Med Odd Dahl, Claes Gill og Irmelin Munch. Ved Kjell Arnljot Wig.»
