Norwegian Advanced Surface-to-Air Missile System

Norwegian (eller National) Advanced Surface-to-Air Missile System
TypeBakke til luft luftvernsystem
OpphavslandNorge, USA
I tjeneste1997 –
DesignerKongsberg Defence & Aerospace
ProdusentKongsberg Defence & Aerospace og Raytheon Missiles & Defense
Høyde21 km (NASAMS 2) 35,7 km (NASAMS 3 / AMRAAM-ER)
Mannskap2
Skarpskyting med NASAMS på Andøya rakettskytefelt i mai 2023.

NASAMS, kort for Norwegian (eller National) Advanced Surface-to-Air Missile System, er et mobilt modulbasert mellomdistanse luftvernsystem utviklet av Kongsberg Gruppen i samarbeid med Raytheon.

Systemet

NASAMS er utviklet for å være et modulært og mobilt system der alle modulene kan flyttes ved hjelp av kjøretøy. Sensorer og utskytningsramper plasseres rundt området systemet skal beskytte. Enhetene kobles via IP-basert radiolenke til kontrollsenter som samler og analyserer data fra radarene. Når en trussel blir oppdaget vil en av utskytningsrampene avfyre et eller flere missiler. AMRAAM-missilene har egne radarer for å finne og ødelegge målene og er ikke avhengige av resten av systemet etter utskyting. Normalt er flere kontrollsentre koblet sammen i nettverk, men de kan også fungere autonomt.

Sensorer og utskytningsramper kan plasseres i en radius på over 20 km fra kontrollsenteret.

Et standard NASAMS-batteri består av:

En nyere enhet er High Mobility Launcher (HML), som er utstyrt med en mindre utskytningsrampe og montert på en Humvee – et lettere og mer mobilt kjøretøy sammenlignet med Multi-Missile Launcher (MML), som krever transport med lastebil. Den kompakte utformingen, kombinert med Humvee kjøretøyets terrengegenskaper, muliggjør transport med militære transportfly og operasjon i områder med begrenset tilgjengelighet.

Kort distanse

NASAMS kan også bruke AIM-9X Sidewinder block II missiler, for å gi luftvern på kortere hold. Dette missilet ble første gang skutt fra en NASAMS-utskytningsplattform ved Andøya Space Center i mai 2019.

Versjoner

NASAMS 1

Et fullt oppsatt NASAMS-batteri bestod av ni utskytningsramper (LCHR) hver med seks AMRAAM-missiler, fire radarer (LASR), fire kontrollsentre (FDC), fire elektro-optiske kameraer (NTAS-N) og et ledelseselement (GBADOC: Ground Based Air Defence Operations Centre). NASAMS 2 ble senere blitt innført (se under), og NTAS-N ble byttet ut med en ny multisensor.

NASAMS 2

Finsk Sisu E13TP med NASAMS 2

NASAMS 2 er en oppdatering av systemet som ble operativt i 2007. Det var per 1. august 2014 oppsatt ved luftvernbataljonen på Ørland. Systemet har mange oppdateringer i forhold til forgjengeren.

Et fullt oppsatt NASAMS2 batteri består av inntil tolv utskytningsramper (LCHR) hver med inntil 6 AMRAAM-missiler, inntil åtte radarer (MPQ-64 Sentinel), inntil fire kontrollsentre (FDC), fire elektro-optiske kameraer (MSP500) og en TCC (Tactical Control Cell / Taktisk Kontroll Celle).

Utover dette består oppgraderingene i hovedsak i:

  • Fire Distribution Center (FDC) i original NASAMS ble erstattet av en mindre Common Tactical Operation Center (CTOC) montert på Forsvarets feltkjøretøy. Denne kan operere enten i modus som Senior FDC, FDC eller Tactical Control Cell (TCC).
  • Radarene har blitt oppgradert og er montert på Forsvarets BV-206 eller feltkjøretøy. De har eget aggregat og prosesserer måldata selv før den distribuerer. Tilkobles trådløst med radiolinje, med feltkabel, over Multirolleradio eller gjennom TADKOM.
  • Radarene har fått variabel rotasjonshastighet og økt måloppdagelses- og målfølgekapasitet
  • Samtlige moduler er utstyrt med northfinder og GPS, så posisjonering er automatisk.
  • MSP500 Elektro-optisk-sensor er utstyrt med laser avstandsmåler og TV-kamera samt et IR-kamera. Ved bruk av LINK-11/TADIL-A eller LINK-16/TADIL-J kan systemet engasjere mål som ikke sees av egne radarer.

Kontrollsentrene kan trekkes bort fra sensorene for å være mindre synlig.

NASAMS 3

Våren 2019 ble systemet oppgradert i det norske forsvaret og skiftet navn til NASAMS III. Det innebærer større fleksibilitet, lettere utstyr og bedre kommunikasjon mellom enhetene. Tredje generasjon består blant annet av ny radarprogramvare, oppgraderinger av kommandosentralen og av gamle «canister launchere» og et nytt kommunikasjonssystem.

I NASAMS er vanligvis fire systemer bundet sammen i ett nettverk som deler sensorinformasjon i sanntid, reduserer forsinkelse, korrigerer sensortrack og sørger for mest mulig effektiv leveranse av missilene. I den nye kommunikasjonsløsningen benyttes fortsatt radio, men dette er løftet over på IP-teknologi. Tidligere måtte de enkelte NASAMS-enhetene koble seg rett inn i ildledningssentralen. Det endrer seg med det nye utstyret for sikker ip-kommunikasjon, der det etableres logisk forbindelse i stedet for fysisk. Dette gir økt fleksibilitet, ettersom de enkelte komponentene kan plasseres fritt innenfor operasjonsområdet.

Luftvernbataljonen oppgraderte fra NASAMS II i april, og skarpskjøt med NASAMS III for første gang i mai 2019.

I desember 2022 ble det kjent at de elektrooptiske sensorene i systemet, som er plassert på et terrengkjøretøy og ser etter fiendtlige trusler i lufta og på bakken, skal oppgraderes. Forsvarsmateriell inngikk en avtale med Rheinmetall verdt 190 millioner kroner med å oppgradere fra analogt til digitalt sensorsystem, hvis formål er å gjøre det lettere å identifisere potensielle trusler, samtidig som det blir enklere å dele informasjon med beslutningstakere.

High Mobility Launcher

En High Mobility Launcher med fire AMRAAM og to AIM-9X Sidewinder missiler.

Et «underprosjekt» av NASAMS 3-programmet er High Mobility Launcher (HML), som Luftforsvaret er planlagt å ta i bruk fra 2018. HML står plassert på lasteplanet til et Humvee-kjøretøy, noe som gjør det mer mobilt enn NASAMS med kassettbasert utskytningsrampe. På grunn av den mindre størrelsen kan HML transporteres i Hercules-transportfly, mens vanlig NASAMS må fraktes med lastebil.

Tre HML hver er levert til henholdsvis Kampluftvernbatteriet i Hæren og Luftforsvaret .

NASAMS 4

I november 2026 ble NASAMS 4 overlevert til Luftforsvaret på Ørland. Forskjellen fra NASAMS 3 er blant annet nye utskytningsenheter, nye ildledningssentraler og forbedret samband.

NASAMS i Norge

Systemet opereres i Norge av Luftforsvaret. Norge har per 2024 fire NASAMS-batterier, og i juni 2024 ble det bestilt ytterligere 4 batterier som skal leveres fra 2027. I desember 2024 ble det også bestilt 2 NASAMS-simulatorer.

Tidslinje og oppdateringer

  • NASAMS 1 startet i Norge i 1994, operativ fra 1998
  • NASAMS 2 ble operativ i 2007
  • NASAMS 3 ble operativ i 2019

Bakgrunn og historie

Utdypende artikkel: Norwegian Adapted Hawk

Norwegian Adapted Hawk (NOAH) var en norsk utgave av det amerikanske, missilbaserte bakke-til-luftsystemet HAWK (Homing All the Way Killer). Det ble innført Norge i 1986 og tatt ut av operativ bruk i 1995, for å bli erstattet av NASAMS, som delvis er en videreutvikling av NOAH. Norge fikk først tilbud om å motta det originale HAWK-systemet som amerikansk våpenhjelp i 1959, men takket nei. På 70-tallet reiste NATO krav om at de norske flyplassene som skulle motta allierte forsterkninger i krig måtte få en bedre beskyttelse mot flyangrep. En rekke missilsystemer – blant annet det franske Crotale og det tyske Roland ble vurdert. Valget falt opprinnelig på Crotale, men da det ble avdekket at deler til dette systemet ble produsert i det daværende apartheidlandet Sør-Afrika ble denne løsningen politisk umulig. Det ble i stedet bestemt å utvikle et eget norsk missilsystem, NASAMS, og leie amerikansk HAWK-utstyr i utviklingsperioden. Dette la grunnlaget for NORSOL-løsningen.

NOAH var ment for bekjemping av middels- og lavtflygende mål i nærheten av norske militære flyplasser. Systemet ble i perioden 1987 til 1989 utplassert ved de militære flyplassene Bodø, Evenes, Bardufoss, Andøya, Værnes og Ørlandet. NOAH ble utviklet ved HKV, et selskap eid i fellesskap av Raytheon Company (tidligere Hughes Aircraft Company) og Kongsberg Defence & Aerospace (tidligere Norsk Forsvarsteknologi). Selve missilet var basert på amerikanske Improved HAWK (I-HAWK, MIM-23B).

I mai 2023 kom Forsvarsdepartementet ut med FAF (Framtidige anskaffelser til forsvarssektoren), her kommer det frem kostnadsanslag på 33 til 43 milliard kroner for investeringsfelt relatert mot NASAMS-systemene. Her kommer det frem blant anna oppgraderinger av eksisterende NASAMS-system og anskaffing av erstatninger til dem gamle MSAM-luftvernmissilene fram mot 2030.

Operativ historie

Etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022 ønsket Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj under en tale til Stortinget NASAMS som våpenhjelp i forsvaret av landet og USA bekreftet 1. juli 2022 at de ville donere to NASAMS-systemer til Ukraina.

16. november 2022 uttalte Pentagon at NASAMS hadde en suksessrate på 100 % under et russisk missilangrep mot Ukraina, og president Zelenskyj sa at systemet skjøt ned ti av ti missiler som var målsatt. På nyttårsaften 2022 skjøt NASAMS ned 45 av 45 russiske angrepsdroner ifølge det ukrainske luftforsvaret.

I april 2023 uttalte det ukrainske luftforsvaret at NASAMS hadde skutt ned over 100 missiler og droner siden systemet ble operativt i ukrainsk tjeneste.

Den 26. februar 2024 ble den første ukrainske utskytningsrampen ødelagt av russiske styrker i Zaporizjzja.

Den 27. februar 2024 utførte Raytheon en vellykket test av et oppdatert AMRAAM-ER missil fra NASAMS for første gang.

I februar 2025 annonserte Forsvaret at NASAMS hadde skutt ned 900 missiler og droner over Ukraina, med en treffprosent på 94 %. Av de omtrent 900 lufttrusslene som NASAMS har nøytralisert siden november 2022, er nesten 60 prosent kryssermissiler, som Kh-101, Kh-555, Kalibr, Iskander-K, Kh-59 og Kh-69.

Den 27. april 2025 meldte det ukrainske luftforsvaret at NASAMS, operert av en enhet under ledelse av Kyrylo Peretiatko, avskar 11 russiske kryssermissiler i en operasjon som varte under to minutter. Enheten har til da ødelagt over 150 luftmål, primært kryssermissiler. NASAMS-systemet oppdaget og engasjerte målene med raske oppskytinger, og operasjonen ble notert for sin rekordraske omlasting og effektivitet, ifølge Peretiatko.

Brukerland

Pr Juni 2023 er NASAMS solgt til 13 land og over 120 komplette systemer er levert.

NASAMS har per november 2022 følgende brukerland:

Kommende brukere:

Potensielle brukere:

Kun kontrollsystemet (Command & Control):

Tidligere brukere

  • Sverige Sverige Sverige sto tidligere listet som bruker av kontrollsystemet men i senere versjoner av brosjyren er de ikke lengre med.

Gjenkjøpsavtaler

Norge inngikk i 2003 en intensjonsavtale med Nederland om å overta 18 Panzerhaubitze 2000 fra dem i bytte mot NASAMS. Dette prosjektet ble skrinlagt av Norge i 2004 etter en nøyere vurdering av kostnadene. Nederland valgte likevel å kjøpe NASAMS. Det eneste NASAMS-salget basert på gjenkjøp er dermed Spania, som kjøpte inn NASAMS etter at Fridtjof Nansen-klassen ble produsert på et spansk verft.

Referanser

  1. 1 2 3 4 5 6 «NASAMS Air Defence System» (på engelsk). Kongsberg Defence & Aerospace. Besøkt 8. mai 2025.
  2. 1 2 «Nok en Russland-nabo ruster opp med norsk luftvern» (på norsk). Tu.no. 14. mars 2017. Besøkt 10. mai 2025.
  3. 1 2 «Fire Distribution Center (FDC) – NASAMS/ NSM™ CDS» (på engelsk). Kongsberg Defence & Aerospace. Besøkt 8. mai 2025.
  4. 1 2 3 4 «Data Fusion for Improved Air Picture Generation in Air Defence Systems» (PDF) (på engelsk). NATO. Arkivert fra originalen (pdf) 26. juni 2022. Besøkt 16. mai 2025.
  5. ↑ «Raytheon MPQ-64F1 Improved Sentinel Radar – NASAMS» (på engelsk). Kongsberg Defence an Aerospace. Besøkt 8. mai 2025.
  6. ↑ «NASAMS Electro Optical sensor– NASAMS – Kongsberg Defence and Aerospace» (på engelsk). Kongsberg Defence & Aerospace. Besøkt 9. mai 2025.
  7. ↑ «Rheinmetall to upgrade Norwegian NASAMS electro-optical sensors» (på engelsk). Defence Industry Europe. 25. desember 2022. Besøkt 17. mai 2025.
  8. 1 2 Forsvarsdepartementet (16. desember 2022). «Ytterligere modernisering av Norges luftvern». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 16. desember 2022.
  9. ↑ «Multi-Missile Launcher – NASAMS» (på engelsk). Kongsberg Defence & Aerospace. Besøkt 8. mai 2025.
  10. 1 2 «New capability in the NASAMS air defence system - KONGSBERG» (på engelsk). Kongsberg Defence & Aerospace. 21. juni 2013. Besøkt 9. mai 2025.
  11. 1 2 «Luftvern til himmels» (på engelsk). Forsvaret.no. 29. januar 2016. Arkivert fra originalen 3. februar 2016. Besøkt 9. mai 2025.
  12. ↑ https://ukdefencejournal.org.uk/aim-9x-sidewinder-block-ii-fired-from-nasams-for-first-time/
  13. ↑ https://www.tu.no/artikler/kongsbergs-storste-enkeltavtale-noen-gang-luftvern-til-qatar-for-5-6-milliarder-kroner/469622
  14. ↑ forsvaret.no Arkivert 11. mai 2019 hos Wayback Machine. - Tester ut NASAMS III for første gang (07.05.2019)
  15. ↑ Forsvaret. «Vokter luftrommet over Finnmark». Arkivert fra originalen 15. mars 2017. Besøkt 14. mars 2017.
  16. ↑ https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/0nWn0G/haeren-oppretter-ny-enhet-oever-luftvern-paa-andoeya
  17. ↑ Dalløkken, Per Erlien (16. desember 2022). «Norge oppgraderer sine fire Nasams-batterier: – Ukraina-krigen har synliggjort behovet for luftvern». Tu.no. Besøkt 16. desember 2022.
  18. ↑ Dalløkken, Per Erlien (3. juni 2022). «Forsvarets svært viktige panservogner er forsinket – skylder på flom og pandemi». Tu.no (på norsk). Besøkt 9. mai 2025.
  19. ↑ «– Nå handler det om å utvikle et forsvar av Evenes flystasjon». Forsvaret. Besøkt 9. mai 2025.
  20. ↑ «Forsvarsmateriell overleverte nytt NASAMS-batteri til Luftforsvaret». FMA. 3. november 2026. Besøkt 5. november 2026.
  21. ↑ «Ny kontrakt sikrer rask tilgang til nytt luftvern - regjeringen.no» (på norsk). Regjeringen.no. 28. juni 2024. Besøkt 9. mai 2025.
  22. ↑ «Ny kontrakt på flere NASAMS-batterier» (på norsk). Regjeringen.no. 19. desember 2024. Besøkt 9. mai 2025.
  23. ↑ «Framtidige anskaffelser til forsvarssektoren 2023-2030» (PDF). regjeringen.no. Besøkt 3. desember 2024.
  24. ↑ Stranden, Ingrid Lindgaard (31. mars 2022). «Dette er det norske luftvernsystemet Zelenskyj ønsker i Ukraina». NRK. Besøkt 1. april 2022.
  25. ↑ defense.gov - Senior Defense Official Holds a Background Briefing (JULY 1, 2022)
  26. ↑ Reuters (16. november 2022). «NASAMS air defense system have 100% success rate in Ukraine- Pentagon chief». Reuters (på engelsk). Besøkt 17. november 2022.
  27. ↑ «Зеленський про системи NASAMS: Із 10 пусків було 10 влучань». www.ukrinform.ua (på ukrainsk). Besøkt 17. november 2022.
  28. ↑ «Russian Offensive Campaign Assessment, January 2, 2023». Critical Threats. Besøkt 5. januar 2023.
  29. ↑ Dalløkken, Per Erlien (4. januar 2023). «Ukraina sier de skjøt ned samtlige angrepsdroner to døgn på rad: – Ingen har mer Nasams-erfaring enn oss». Tu.no. Besøkt 5. januar 2023.
  30. ↑ «Over 100 enemy targets downed by NASAMS, Air Force says». english.nv.ua (på engelsk). Besøkt 10. april 2023.
  31. ↑ Struck, Julia (28. februar 2024). «Ukraine Depleting Best Air-Defense Missiles By Downing Russian Fighter and Command Aircraft - Forbes». Kyiv Post (på engelsk). Besøkt 3. mars 2024.
  32. ↑ RTX Raytheon (27. februar 2024). «RTX's Raytheon completes first flight test for new AMRAAM-ER variant». Besøkt 3. mars 2024.
  33. ↑ «Tok statslederne en risiko ved å samles i Kyiv? Nå letter Luftforsvaret på sløret.». www.aftenposten.no. 24. februar 2025. Besøkt 24. februar 2025.
  34. ↑ «Ukrainian NASAMS Crew Take Down 11 Russian Missiles in Just Two Minutes». UNITED24 Media (på engelsk). 27. april 2025. Besøkt 28. april 2025.
  35. ↑ tu.no - Kongsberg Defence & Aerospace vant Norwegian Tech Award 2023 (25.06.2023)
  36. 1 2 3 4 5 6 «NASAMS AIR DEFENCE SYSTEM (PDF)» (PDF) (på engelsk). Kongsberg Defence & Aerospace. 1. september 2022. Arkivert fra originalen (PDF) 15. oktober 2022. Besøkt 11. mai 2025. «In addition Poland, Greece and Turkey operate the KONGSBERG Command and Control solution for various weapon systems.»
  37. ↑ https://www.tu.no/artikler/kongsberg-er-naer-enda-en-avtale-verdt-flere-milliarder-kroner-i-qatar/452843
  38. ↑ tu.no - India skal beskytte hovedstaden med norsk luftvern (01.08.2018). «Komplette systemer er fra før kjøpt inn av Norge, USA, Finland, Nederland, Spania, Chile og Oman. I tillegg benytter Hellas, Sverige, Tyrkia og Polen Nasams-komponenter.»
  39. ↑ «NASAMS Air Defense Missile System | MilitaryToday.com». www.militarytoday.com. Arkivert fra originalen 31. januar 2024. Besøkt 31. januar 2024.
  40. ↑ NRK (31. januar 2024). «Norge kjøper luftvernsystemer fra Kongsberg Gruppen til 1,4 milliarder kroner». NRK. Besøkt 31. januar 2024.
  41. ↑ «Historisk styrking av norsk luftvern: Ny kontrakt på flere NASAMS-batterier». Norsk (på norsk). Besøkt 20. desember 2024.
  42. ↑ «Spain to modernise air defence capabilities with new NASAMS acquisitions». www.kongsberg.com (på engelsk). 9. februar 2024. Besøkt 19. april 2024.
  43. ↑ ERR, Vahur Lauri | (6. april 2023). «Spain moves NASAMS medium-range air defense system to Estonia». ERR (på engelsk). Besøkt 26. april 2023.
  44. ↑ «StackPath». www.militaryaerospace.com. Besøkt 7. oktober 2022.
  45. ↑ «Army Ground Based Air Defence System». www.defensie.nl (på nederlandsk). 7. oktober 2015. Besøkt 30. juli 2018.
  46. ↑ «Air defence contract with the Netherlands». www.ksat.no. 6. desember 2006. Arkivert fra originalen 31. juli 2018. Besøkt 30. juli 2018.
  47. ↑ Defensie, Ministerie van (14. oktober 2024). «Defensie bereidt zich voor op sterke verdediging tegen raketaanvallen - Nieuwsbericht - Defensie.nl». www.defensie.nl (på nederlandsk). Besøkt 16. oktober 2024.
  48. ↑ Peter Felstead (27. november 2024). «Dutch order NASAMS and NOMADS air defence systems from Kongsberg». European Security & Defence.
  49. ↑ Peter Felstead (14. juni 2024). «AMRAAM-ER sale approved for Netherlands to upgrade its MRAD capabilities». European Security & Defence.
  50. ↑ Hudson, Lee (1. desember 2022). «U.S. looks to shift air defense systems from Middle East to Ukraine, Raytheon chief says». POLITICO (på engelsk). Besøkt 17. september 2023.
  51. ↑ NTB; Dalløkken, Per Erlien (28. juni 2023). «Litauen kjøper norskprodusert luftvernsystem til Ukraina». Tu.no. Besøkt 17. september 2023.
  52. ↑ «Avfyrte missil for første gang». Forsvaret. Besøkt 17. september 2023.
  53. ↑ Dalløkken, Per Erlien (18. november 2020). «Nå blir Jakarta beskyttet av norsk luftvern». Tu.no. Besøkt 17. september 2023.
  54. ↑ «Indonesia receives, deploys first NASAMS 2 air defense system». asiapacificdefensejournal.com. 16. november 2020. Besøkt 29. januar 2021.
  55. ↑ «Look who’s here!». Twitter. Besøkt 7. november 2022.
  56. ↑ «Dagsnytt 18 - TV 27. november 2023». tv.nrk.no. Besøkt 3. desember 2024.
  57. ↑ «Noreg vil kjøpe luftvern for 12,5 milliardar – berre nok til å forsvare to flybasar, meiner ekspert». nrk.no. Besøkt 3. desember 2024.
  58. ↑ «Noreg donerer meir luftvern til Ukraina». regjeringen.no. Besøkt 3. desember 2024.
  59. ↑ https://www.tu.no/artikler/omstridt-avtale-i-boks-bytter-ut-sovjetisk-kub-luftvern-med-norskutviklet-nasams/503131
  60. ↑ Dalløkken, Per Erlien (24. april 2023). «Ungarere på norgesbesøk: Klare for hente nyinnkjøpt luftvern». Tu.no. Besøkt 26. april 2023.
  61. ↑ Nemzet, Magyar (26. oktober 2023). «A legmodernebb légvédelmi rakétákkal újított a honvédség». A legmodernebb légvédelmi rakétákkal újított a honvédség (på ungarsk). Besøkt 1. november 2024.
  62. ↑ «NASAMS AIR DEFENCE SYSTEM» (PDF). Kongsberg Defence & Aerospace. Juni 2021. Arkivert fra originalen (PDF) 24. januar 2022. Besøkt 11. juli 2022.
  63. ↑ Ng, Jr (29. juni 2023). «Australian NASAMS air defence system achieves key milestone». Asian Military Review (på engelsk). Besøkt 20. september 2023.
  64. ↑ office_zzam. «Russia destroys NASAMS air defense system for first time in Ukraine». armyrecognition.com (på engelsk). Besøkt 11. mai 2025.
  65. ↑ InfoDefensa, Revista Defensa. «El sistema AMRAAM, operativo en Chile». Infodefensa - Noticias de defensa, industria, seguridad, armamento, ejércitos y tecnología de la defensa (på spansk). Besøkt 11. mai 2025.
  66. ↑ https://www.tu.no/artikler/kongsbergs-storste-enkeltavtale-noen-gang-luftvern-til-qatar-for-5-6-milliarder-kroner/469622
  67. ↑ Zhu Ming (26. september 2022). «美國同意軍售Nasams防空系統 空軍重啟「天隼二號」力拚排入2024年預算 -- 上報 / 調查». UP media.
  68. ↑ Panasovskyi, Maksim (1. oktober 2022). «Taiwan will buy NASAMS air defense systems to defend against China».
  69. ↑ «Taipei Economic and Cultural Representative Office in the United States – National Advanced Surface-to-Air Missile System». Defense Security Cooperation Agency. 25. oktober 2024.
  70. ↑ Harris, Bryant (6. oktober 2022). «US approves $3 billion NASAMS air defense kit for Kuwait». Defense News (på engelsk). Besøkt 7. oktober 2022.
  71. ↑ «OLFI - Forsvarsminister sætter navne på nye luftforsvarssystemer». olfi.dk (på dansk). 10. juni 2025. Besøkt 12. juni 2025.
  72. ↑ https://www.livefistdefence.com/2020/07/not-keen-on-nasams-ii-iaf-wants-indian-missile-defence.html
  73. ↑ tu.no - Sjømålsmissiler til Polen (05.01.2009)
  74. ↑ kongsberg.com Arkivert 6. desember 2018 hos Wayback Machine. «NASAMS is in operational use in Norway, Spain, USA, the Netherlands, Finland and one undisclosed customer. The system is in production for Oman, Lithuania and Indonesia. In addition Poland, Greece, Sweden and Turkey operate the KONGSBERG Command and Control solution for various weapon systems». (2018)
  75. ↑ «Norsk-nederlandsk forsvarssamarbeid». regjeringen.no. 17. oktober 2003. Besøkt 24. juni 2014.
  76. ↑ «Brøt milliardavtale med Nederland». NRK. 17. september 2004. Besøkt 24. juni 2014.
  77. ↑ «Intensjonserklæring med Nederland om bl.a. mulig materiellbytte». regjeringen.no. 20. september 2004. Besøkt 24. juni 2014.

Eksterne lenker