| NORDEFCO | |||
|---|---|---|---|
| Stiftet | 4. november 2009 (Helsingfors) | ||
| Ansvarshavende | Finland (2025–2025) Norge (2026–2026) | ||
| Deltagere | Islands forsvar, Danmarks forsvar, Finlands försvarsmakt, Forsvaret, Sveriges forsvar | ||
| Nettsted | www.nordefco. (en) | ||
NORDEFCO (Nordic Defence Cooperation, norsk: Nordisk forsvarssamarbeid) er et nordisk forsvarssamarbeid mellom Norge, Sverige, Finland, Island og Danmark. Et viktig formål er bevaring og utvikling de nordiske landenes militære kapasiteter gjennom kostnadseffektivt samarbeid. Samarbeidet omfatter alt fra forsvarspolitikk til kapabilitetsutvikling, trening og øvelser, samt at byråkratiske hindre gradvis bygges ned. Det som ligger bak er økende militærutgifter og høyere enhetskostnader, som kan føre til at små stater kan få vansker med å opprettholde komplette forsvarsgrener alene. Dermed søker landenes forsvar mot spesialisering og tettere samarbeid.
Samarbeidet ble stadfestet gjennom en memorandum of understanding mellom de fem nordiske landene og signert 4. november 2009. Samarbeidet kan ikke regnes som en militærallianse.
Nordisk råd har satt et større fokus på forsvarssamarbeid i Norden på dagsordenen, og følger utviklingen i NORDEFCO tett.
Formannskapet i NORDEFCO roterer mellom de samarbeidende landene hvert år.
Noen av prosjektene som har blitt satt i gang siden opprettelsen er utbedring av Europavei 12 mellom Mo i Rana og Helsingfors i Finland og Malmbanan mellom Narvik og Luleå. Videre skal det opprettes en logistikkbase i Enköping, og en har avtaler utvikling av felles uniformer, anskaffelse av droner og samarbeid om trening, opplæring, drift og vedlikehold.
Et hovedmål for NORDEFCO er å bevare og utvikle de nordiske landenes militære kapasiteter gjennom kostnadseffektivt samarbeid. Samarbeidet omfatter alt fra forsvarspolitikk til kapabilitetsutvikling, trening og øvelser, samt at byråkratiske hindre gradvis bygges ned.
Bakgrunnen er økende militærutgifter og høyere enhetskostnader, som kan føre til det såkalte «critical mass problemet». Dette innebærer at små stater kan få vansker med å opprettholde komplette forsvarsgrener alene. Løsningen har vært økt spesialisering og tettere samarbeid, der NORDEFCO fungerer som en arena for praktisk integrasjon.
NORDEFCO er ikke en organisasjon, men et samarbeid. Avtaler blir vurdert multilateralt og det er ingen plikt for noen av medlemmene å godta nye avtaler. Samarbeidet er basert på frivillighet. Det finnes ikke noe hovedkontor, og spørsmål vedrørende NORDEFCO går til de respektive landenes forsvarsdepartement eller forsvar.
Den militære delen av samarbeidet er delt inn i fem samarbeidsområder:
NORDEFCO fokuserer også på samarbeid i forsvarsindustrien mellom de nordiske landene. Denne delen heter ALCS (Acquisition & Life Cycle Support) og kan sees på som materiellsamarbeidet i NORDEFCO.
Island har ingen stående forsvarsstyrker, men deltar i samarbeidet som politisk og strategisk partner, med bakgrunn i sitt medlemskap i NATO og forsvarsavtalen med USA.
Noen kjente øvelser og samarbeidsordninger som er innført:
NORDEFCO arrangerer også en rekke kurs for militæret, politiet og det sivile. Bare i 2013 var det satt opp 28 ulike kurs. I 2010 ble det gjennomført 48 felles øvelser, og det var planlagt mer enn 120 i 2012.
Når det gjelder innkjøp av militært utstyr, slik som CV90, NASAMS og HUGIN, skal dette ha gitt store besparelser gjennom samarbeidet.
Utdypende artikler: Skandinavisk forsvarsallianse, NORDCAPS og NORDAC
I 1856 begynte svensk-danske forhandlinger om et nordisk forsvarsforbund. Dette var en forløper til forsøket på å skape et skandinavisk forsvarsforbund i 1948.
I 1920-årene var det nordiske samarbeidet i hovedsak rettet mot økonomiske og utenrikspolitiske spørsmål, mens forsvarspolitikken i større grad ble diskutert i militære fagmiljøer. Landene deltok samtidig i oppbyggingen av Folkeforbundet som et internasjonalt system for kollektiv sikkerhet. I denne perioden førte Danmark og Sverige samtaler om militær kontroll i Østersjøen, men et dansk initiativ om å samle de nordiske landene til en felles forsvarskonferanse fikk ingen oppslutning. Mot slutten av 1930-årene oppstod likevel et begrenset samarbeid på det luftmilitære område. I 1938 ble det etablert et system for utveksling av flykart, og det ble innledet samarbeid mellom Norge og Sverige om luftvarsling og sjømilitær etterretning.
Etter avslutningen av vinterkrigen mellom Finland og Sovjetunionen i mars 1940 kom spørsmålet om et nordisk forsvarsforbund opp; et norsk-svensk forbund ble også lansert. Tilknyttet fredsforhandlingene mellom Finland og Sovjetunionen, forhørte den finske regjeringen seg med Norge og Sverige om mulighetene for å drøfte et framtidig forsvarsforbund. Den norske og svenske regjeringen var begge positive.
NORDEFCO (Nordic Defence Cooperation) er et nordisk forsvarssamarbeid mellom Norge, Sverige, Finland, Island og Danmark. Samarbeidet ble signert i Helsingfors den 4. november 2009.
Idéen bak NORDEFCO kom frem gjennom samtaler mellom den svenske generalen (överbefälhavaren) Håkan Syrén og den norske generalen (forsvarssjefen) Sverre Diesen. Den norske utenriksministeren Thorvald Stoltenberg's rapport fra 9. februar 2009 på temaet utenriks- og sikkerhetspolitikk innenfor det nordiske samarbeidet var også et viktig bidrag.
Samarbeidet ble stadfestet gjennom et omforent memorandum mellom de fem nordiske landene, og erstattet de tre tidligere samarbeidsavtalene NORDSUP, NORDAC og NORDCAPS.
Utdypende artikler: Sverige og NATO og Finland og NATO

Etter Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022 ble Finland medlem av NATO i april 2023 og Sverige i mars 2024, noe som gjorde Norden til et felles militært operasjonsområde. I det norske statsbudsjettet for 2025 ble det lagt vekt på å bidra til forsvaret av Finland og Sverige, samt å kunne ta imot forsterkninger.
Finland har den største militære kapasiteten i regionen, med 280 000 soldater under våpen og en reservestyrke på rundt 900 000. Til sammenligning har Norge om lag 16 200 aktive og 70 000 i reserve. Alle tre landene har nasjonal våpenproduksjon og samarbeider innen NATO.
Samarbeidet i NORDEFCO var tidligere begrenset av at Sverige og Finland sto utenfor NATO, men dette endret seg med medlemskapet. I august 2022 møttes de nordiske utenriksministrene i Oslo for å styrke samarbeidet, og i juni 2024 møttes ledere fra Norge, Sverige og Finland i Bodø for å videreutvikle det nordiske forsvarssamarbeidet.
Den 17. september 2024 gikk Sverige og Finland inn for en ny fremskutt arktisk NATO-base for en alliert landstyrke, Forward Land Force (FLF), enten i Rovaniemi eller i Sodankylä i finsk Lappland. I tillegg vil en annen base plasseres i Sankt Michel i Södra Savolax i sørøst-Finland.
Tormod Heier ved Forsvarets høgskole, sa at NATO-styrker på basen blir viktig i forsvaret av Finnmark. På NATO-toppmøtet i Haag i juni 2025 ble det avgjort at basene skal ligge i Rovaniemi og Sankt Michel. De vil være i drift innen utgangen av året 2026.
Norge deltar i Forward Land Force Finland. Det offentliggjorde forsvarsminister Tore O. Sandvik 25. juni 2025 på NATO-toppmøtet i Haag. Sverige leder etableringen av styrken. I tillegg deltar Danmark, Frankrike, Island og Storbritannia i utviklingen av FLF Finland.
Utdypende artikkel: Combined Air Operations Centre Bodø
Den 6. desember 2025 ble de nordiske landene lagt under Joint Force Command Norfolk i Virginia. I 2024 hadde de nordiske forsvarssjefene, gjennom NORDEFCO, spilt inn forslag om et regionalt luftoperasjonssenter (CAOC) med Bodø som lokasjon.
NATOs forsvarsministermøte vedtok 13. februar 2025 å etablere et nordisk luftoperasjonssenter i Norge. Etter vurdering mellom Reitan ved Bodø og Rygge flystasjon, besluttet regjeringen 15. mai 2025 å legge senteret midlertidig til Reitan. Senteret åpnet 1. oktober 2025 på luftforsvarsbase Bodø, og ikke i fjellanlegget på Reitan på Tverlandet som befinner seg omtrent 25 km fra Bodø. Den formelle åpningen fant sted 10. oktober med flere topper fra forsvaret og NATO tilstede. NATO-flagget ble også heist. Den 10. oktober vurderte forsvarsminister Tore O. Sandvik å gjøre denne foreløbige plasseringen permanent. Den 18. desember 2025 gikk både forsvarssjefen og regjeringen inn for å gjøre plasseringen permanent.
I 2026 overtok Danmark ledelsen av CAOC Bodø etter Norge.
Den 21. november 2024 møttes forsvarsministrene fra Danmark, Finland, Norge, Sverige og en representant fra Islands utenriksdepartement i København. De fem landene signerte en samarbeidsavtale.
Landene vil utvikle planer, prosedyrer og systemer for informasjonsutveksling, slik at transporten av tropper, utstyr og forsyninger skal kunne gå smidigere.
En nordisk arbeidsgruppe skal foreslå samkjørte bestemmelser om grensekryssinger og annet regelverk, og koordinere tilgangen til militære og sivile transportressurser. I tillegg skal arbeidsgruppen foreslå løsninger for hvordan de nordiske landene kan samarbeide om framtidig infrastrukturutvikling som understøtter de militære behovene for forsvar av NATO.
Den 28. november 2024 var Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl vertskap for møtet om samfunnssikkerhet og beredskap (Haga) i Oslo. Nordiske kollegaer med ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap møttes for å diskutere økt nordisk sivilt-militært samarbeid. Finland overtok stafettpinnen i 2025, og formannskapet i NORDEFCO.
20. juni 2024 lanserte de tre statslederne samarbeid om en militær transportkorridor. Man vil muliggjøre transport av utstyr og personell fra øst til vest i større grad enn tidligere. Dobbeltspor på Ofotbanen mellom Narvik og Luleå, ble lagt inn i Nasjonal transportplan for 2025–2036.
I mars 2024 begynte Sverige å planlegge dobbeltspor mellom Luleå og Boden i Norrbottens län. De framskyndet arbeidet med å utbedre Malmbanan til 2026 istedenfor 2028 som opprinnelig var planen. Det opplyste den svenske samferdsels- og boligministeren, Andreas Carlson, i mars 2024.
Den 11. februar 2025 varslet den svenske regjeringen at de starter med kapasitetsutvidelser våren 2025. Fire møtespor forlenges slik at de i praksis blir dobbeltspor. Forlengelsene vil skje i Sikträsk, Harrträsk, Näsberg og Nuortikon, og øke kapasiteten mellom Gällivare og Boden med 30 prosent.
I november 2024 signerte Rana og Umeå en avtale om å styrke forsyningskorridoren på E12. Kommunene vurderer også jernbane mellom Mo i Rana, Storuman og Umeå.
E12 er en viktig transportåre for Västerbotten og Helgeland, og både Mo i Rana havn og Umeå havn er under utvikling. Ny dypvannskai i Mo i Rana åpnet 1. september 2026 og ny flyplass åpner i 2027. Strekningen er også den korteste veien fra Finland til Atlanterhavet via Kvarken.
Kvarkenrådet har foreslått en 70 km lang bro til Vasa, og den finske regjeringen bevilget i mars 2025 19 millioner kroner til prosjektet.
I august 2025 kunngjorde Sveriges forsvarsminister Pål Jonson at NATO etablerer en base i Enköping. Basen får om lag 70 ansatte og skal håndtere logistikk for brensel, ammunisjon, reservedeler og personell. I en krigssituasjon kan den brukes til å transportere amerikanske styrker fra norske havner via Sverige til Østersjøen. Basen vil være operativ i slutten av 2027.
Den 14. mars 2022 signerte Danmark, Norge, Sverige og Finland en avtale om felles sertifisering av ammunisjon. Den 16. juni 2025 inngikk Norge, Sverige, Danmark og Finland en ny avtale om et strategisk partnerskap med forsvarsindustrikonsernet Nammo.
Utdypende artikkel: Nordic Combat Uniform

Siden 2013 har Norge utviklet en felles uniform sammen med Sverige, Danmark og Finland. Den 16. oktober 2024 startet Sverige, ved Gotlands regiment, utrullering av uniformene. Den 15. januar 2025 startet utrulleringen i Norge ved Jegerbataljonen GSV og Vardøhus festning.
Fra påsken 2026 til 15. juni 2026 ble det testet ut nye uniformer, etter at feil var rettet opp.
Den 5. juni 2025 signerte Norge og Danmark en forsvarsavtale for å «videreutvikle det strategiske og operative samvirket, ved blant annet å samarbeide tettere om trening, opplæring av personell og drift og vedlikehold».
I september 2025 øvde norske heimevernssoldater fra Innsatsstyrke Grebe i Opplandske heimevernsdistrikt 05 på Grønland, sammen med heimevernssoldater fra Danmark og Sverige gjennom NORDEFCO og SKANDIA-avtalen.
I september 2025 ble Danmarks luftrom flere ganger krenket av droner (se egen artikkel).
Den 22. oktober 2025 undertegnet de nordiske medlemslandene en avtale om felles anskaffelse og utvikling av droner innenfor rammen av NORDEFCO. Avtalen dekker forskning og utvikling, standardisering, trening, samt felles logistikk og støtte til Ukraina, og bygger på NORDEFCOs tidligere memoranda fra 2009.