| Nikolaj Krylenko | |||
|---|---|---|---|
| Født | 2. mai 1885 Bekhtejevo | ||
| Død | 29. juli 1938 Moskva | ||
| Beskjeftigelse | Advokat, revolusjonær, politiker, chess organiser, militært personell, fjellklatrer, jurist | ||
| Embete | |||
| Akademisk grad | Doktor nauk | ||
| Utdannet ved | Statsuniversitetet i St. Petersburg jurydytsjny fakultet Іmperatarskaga Kharkaўskaga ўnіversіtet | ||
| Ektefelle(r) | Elena Rozmirovich | ||
| Søsken | Eliena Krylenko | ||
| Parti | Sovjetunionens kommunistiske parti Det russiske sosialdemokratiske arbeiderparti | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet Sovjetunionen | ||
| Gravlagt | Kommunarka rettersted | ||
| Medlem av |
| ||
| Utmerkelser | Leninordenen Den røde fanes orden Alpinist of the USSR | ||
Nikolaj Vasiljevitsj Krylenko (russisk: Николай Васильевич Крыленко; født 14. mai 1885 i Behtejevo i Smolensk guvernement, død 29. juli 1938 i Moskva) var en russisk bolsjevik, politiker og jurist.
Krylenko studert jus i St. Petersburg og ble bolsjevik i 1906. Han viet seg som sådan fremst til propagandaen i hæren. I juni 1914 flyktet Krylenko til Sverige, vendte tilbake i 1915, ble arrestert og innrullert som soldat. Etter februarrevolusjonen i 1917 blev han atter arrestert, men ble satt på frifot. Han var fra november 1917 til mars 1918 den russiske hærs øverstkommanderende.
Krylenko deltok i organiseringen av Den røde armé og innehadde en mengde embeder, til og med innen sovjetisk sjakk. Han ble offentlig anklager i 1922 og tjenestegjorde som høyeste anklager ved flere politiske prosesser og ble utnevnt til justisfolkekommissar i 1936.
Han ble fengslet i 1937 og ble henrettet (eller døde i fangenskap).