Ieraglaucinae (haukugler) er en underfamilie i uglefamilien (Strigidae) og består av to slekter med tilsammen 38 arter.
Etymologi
Gruppenavnet, Ieraglaucinae, følger av slektsnavnet Hieraglaux eller Hieracoglaux (noen ganger også skrevet Iieraglaux og Ieracoglaux), men denne slekten har siden blitt synonymisert med slekten Ninox. Hieraglaux og Hieracoglaux følger imidlertid av de gammelgreske begrepene hierax (ἱεραξ) eller hierakos (ἱερακος), som betyr hauk, og glaux (γλαυξ) eller glaukos (γλαυκος), som betyr ugle. Altså haukugler på norsk.
Taksonomi
Ieraglaucinae er en underfamilie innenfor Strigidae (uglefamilien) og har forrang over det tidligere navnet på denne gruppa, Ninoxinae, og den består av de to slektene Ninox og Uroglaux.
Disse to slektene utgjør ei distinkt gruppe som er søstergruppa til alle de gjenværende uglene i de to underfamiliene Surniinae og Striginae.
Biologi
Betegnelsen haukugler stammer fra amerikanske ornitologer, men artene i denne gruppa er ikke særlig nært beslektet med arten haukugle (Surnia ulula). Den tilhører gruppen Surniinae.
De fleste artene i denne gruppa hadde norsk populærnavn med med navneendelsen -falkugle, men disse navnene er nylig oppdaterte og falke-endingen er borte. Noen av artene måtte få et helt nytt navn, siden det ellers kunne komme i konflikt med norske populærnavn på andre ugler.
Et særtrekk med haukuglene er at de ofte har svært aggressiv atferd ovenfor rivaler.
Inndeling
Inndelingen følger Birds of the World. Norske navn på artene følger Artsdatabanken. Norske beskrivelser i parentes er ikke offisielle.
123Mayr, G., Richter, A. & Racicot, R.A. The true identity of the strigiform species Ninox dubiosa Weick, 2006, with comments on a skull feature shared by the Ieraglaucinae and Surniinae. J Ornithol166, 609–613 (2025). https://doi.org/10.1007/s10336-024-02244-2
1234Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I. J. Lovette (2020). Owls (Strigidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.strigi1.01
↑Wink, M., P. Heidrich, H. Sauer-Gürth, A. A. Elsayed, and J. Gonzalez (2008). Molecular phylogeny and systematics of owls (Strigiformes). In Owls of the World, 2nd edition (C. König and F. Weick, Editors). Christopher Helm Publishers, London, UK. pp. 42–63. ISBN 9780713665482
↑Wink, M., El-Sayed, A.A., Sauer-Gürth, H. & Gonzalez, J. (2009). Molecular phylogeny of owls (Strigiformes) inferred from DNA sequences of the mitochondrial cytochrome b and the nuclear RAG-1 gene. Ardea97(4): 581–591. https://doi.org/10.5253/078.097.0425
↑Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
↑Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
↑Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/
↑Williams, G. R.; Harrison, M. 1972. The Laughing Owl Sceloglaux albifacies (Grey, 1844), a general survey of a near-extinct species. Notornis19: 4-19.
↑Tennyson, A. J. D.; Martinson, P. 2006. Extinct Birds of New Zealand. Te Papa Press, Wellington.
Eksterne lenker
Artikkelen har ingen egenskaper for arter i Wikidata
