Nittedalskalderaen
Nittedalskalderaen, også kalt Nittedal cauldron, er en kaldera i Oslofeltet med en diameter på 11-12 km som strekker seg fra Grefsen–Grorud i sør til Nittedal i nord. Kalderaen ble dannet ved vulkansk aktivitet i Oslofeltet i permtiden og senere kollaps av vulkanens magmakammer som fikk området til å synke 800–1000 meter.
Feltundersøkelser ved inngangen til 1970-tallet utdypet vår forståelse av Nittedalkalderaens form. I vest er sporene etter kalderaen skjult av senere inntrenging av blant annet nordmarkitt. Flere buete grenser for dypbergarter i Nordmarka antyder at flere "druknede" kalderaer kan bli avdekket i fremtiden.
Deler av kalderagrensen, en «ringgang», kan observeres på nordsiden av Ørfiskebekken vest for Nittedal stasjon, videre over Lørenskoghøgda og mot Mellomkollen.
Alungsjø-feltet sør i kalderaen som sank inn 800-1000 meter har en uvanlig fin lagrekke av vulkanske og sedimentære bergarter.
Flere gruver er anlagt på kobbermineraler i Nittedalkalderaen, i Nittedal blant annet Rotnes-, Rudskogen- og Skredderud-skjerpene, i Oslo Gruesletten-, Rødtvedt-, Linderud- og Grorud-gruvene.
Referanser
- ↑ Johan Naterstad (1977). «Nittedal Cauldron (Alnsjøen area)» (PDF). NGU. Besøkt 23. oktober 2025.
- ↑ Bjørn T. Larsen, Snorre Olaussen, Bjørn Sundvoll og Michel Heerman: Vulkaner, forkastninger og ørkenklima. Osloriften og Nordsjøen i karbon og perm, 359-251 millioner år. I Ivar Ramberg et al. (red.): Landet blir til. Norges geologi. Norsk Geologisk Forening 2007.
- ↑ «Vulkaner, forkastninger og ørkenklima. Osloriften og Nordsjøen i karbon og perm, 359–252 millioner år». Landet blir til - Norges geologi (PDF). Norsk Geologisk Forening. 2013. s. 321-24. ISBN 9788292394830.
- 1 2 3 Geologisk fører for Oslo-trakten. Oslo: Universitetsforlaget. 1977. ISBN 8200051595.
- ↑ Erik Andrew og Kari Tveøy (2017). Markaleksikon for Nittedal. Nittedal: Nittedal Historielag. s. 115.