I det skotske høylandet hadde norn blitt fortrengt av skotsk allerede på 1400-tallet. På Orknøyene og Shetland levde språket lengre som allmuespråk. Etter at øyene på 1400-tallet ble pantsatt til den skotske kongen og fikk en skotsktalende elite, ble norn gradvis fortrengt. På 1500- og 1600-tallet var øyene for det meste tospråklige.
På Unst skal Walter Sutherland, som døde rundt 1850, ha vært den siste som behersket norn flytende. På Foula var det flere som kunne gjengi deler av sanger og rim på norn da filologen Jakob Jakobsen dokumenterte språket på slutten av 1800-tallet.
Mange stedsnavn på Orknøyene og Shetland med norrønt opphav er bevart, men skrivemåten har aldri vært standardisert i skotske kilder, som ofte ikke visste bakgrunnen for navnene. Noen stedsnavn er derfor ikke mulig å tyde.
Rester av norn finnes fremdeles i dialektene som snakkes på Orknøyene og Shetland. Mange dialektord, spesielt ord i forbindelse med arbeidsliv og natur, stammer fra norn. Eksempler fra Orknøyene (standard engelsk i parentes):