

Novalesaklosteret (Abbazia di Novalesa) er et benediktinerkloster i regionen Piemonte i Italia. Det ble grunnlagt i 726, og var dedikert apostlene Peter og Andreas. En tid i løpet av middelalderen var klosteret et av de viktigste i Europa og lå på pilegrimsvegen Via Francigena.
Novalesa ligger i Val di Susa på vegen til fjellovergangen Mont Cenis. Grunnleggeren av klosteret, Abbone eller Abbo av Provence, var en lokal frankisk stattholder med gode forbindelser til frankerkongen. De første munkene kom antagelig fra distriktet rundt Grenoble i Frankrike.
Klosteret fikk støtte fra kong Karl den store og kong Ludvig den fromme, noe som understreker klosterets franske forbindelse inntil det ble ødelagt i 906 av angripere som har blitt oppgitt å være sarasenere. Karl den store bodde selv her for en lengre periode før han angrep langobardene ved Chiusa di San Michele.
Den latinske krøniken Chronicon Novaliciense («Novalesa-krøniken») ble skrevet ved klosteret en gang rundt år 1060.
Det begynte å vokse i framgang på nytt på 1200-tallet og fortsatte da å gi gjestefrihet til pilegrimer til et stykke ut på 1600-tallet da det ble overtatt av cistercienserordenen. I løpet av de tre neste århundrene har klosteret blitt restaurert. På 1970-tallet ble klosteret igjen overtatt av benediktinermunker som blant annet har åpnet et verksted for restaurering av antikke og oldtidsbøker.