Byen Novouralsk, tidligere kjent som Sverdlovsk-44, ligger på østsiden av Uralfjellene, rundt 60 km nordvest for Jekaterinburg. Selv om byen ble grunnlagt under andre verdenskrig, og fikk navnet Novouralsk i 1954, så ble den holdt hemmelig helt til 1994, og den har fortsatt «lukket by»-status. Byens økonomi domineres av atomindustri, samt bil- og bygningsindustri.
Økonomi og industri
Byen er hjemsted for Ural elektro-kjemiske fabrikk, hvis viktigste virksomhet er anrikning av uran og utvikling av sentrifugeteknologi til dette formålet, samt fremstilling av instrumenter og industrielle systemer for atomindustrien. Fabrikken hadde Sovjetunionen's første gassdiffusjons-anrikningsanlegg, og den ble satt i drift i 1949. I 1950 ble visse tekniske vanskeligheter løst, og fabrikken kunne fremstille flere titalls kilo 90% anriket uran. Den opprinnelige fabrikken, kalt D-1, ble utvidet med fabrikken D-3 i 1951, og D-4 og D-5 i 1953. Tjenestemenn fra Ministeriet for atomindustri (Minatom) uttalte en gang at Sverdlovsk-44 var den eneste fabrikken de noen gang brukte til å fremstille høyanriket uran til våpenbruk.
Fabrikken er ledende i utviklingen av russisk sentrifugeteknologi, og har brukt syvende-generasjons gassentrifuger siden 1996, og har også utviklet åttende-generasjons sentrifuger. Fabrikken produserer nå også lavanriket uran ved hjelp av sentrifugeteknologi. Den er en av fire russiske anrikningsanlegg.
En annen større industribedrift var Urals bilmotorfabrikk, som ble grunnlagt i 1967. Den var et datterselskap av Likhatsjov Moskvas bilmotorfabrikk. Urals bilmotorfabrikk gikk imidlertid konkurs i 2000, og ble senere kjøpt opp av Ural biler og motorer, en russisk-kinesisk joint venture for bilproduksjon.
Russland
_2010.svg)
_(1979).png)
