Vinter-OL 1994
| Lillehammer 1994 De 17. olympiske vinterleker | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Vertsnasjon |  Norge | ||
| Deltagernasjoner | 67 | ||
| Utøvere | 1 737 (1 215 menn og 522 kvinner) | ||
| Idretter | 6 | ||
| Øvelser | 61 | ||
| Disipliner | 12 | ||
| Åpningsseremoni | 12. februar | ||
| Avslutningsseremoni | 27. februar | ||
| Offisielt åpnet av | Harald V av Norge | ||
| Ildtenner(e) | Haakon Magnus av Norge | ||
| Deltagernes ed | Vegard Ulvang | ||
| Dommernes ed | Kari Kåring | ||
| Åpningsstadion | Lysgårdsbakkene Hoppanlegg | ||
| ← Forrige | |||
| Albertville 1992 | |||
| Neste → | |||
| Nagano 1998 | |||
Vinter-OL 1994 var de 17. olympiske vinterleker og ble arrangert fra 12. til 27. februar 1994 på Lillehammer. Dette var andre gang et vinter-OL ble arrangert i Norge, første gang var i Oslo i 1952. Disse olympiske lekene var det første i historien med direkte resultatformidling via Internett. Dette var første vinter-OL som ikke ble arrangert samme året som et sommer-OL, men to år etter vinter-OL i Albertville i 1992.
Lillehammer ble tildelt lekene under Den internasjonale olympiske komités 94. sesjon i Seoul 15. september 1988. Deler av lekene ble avviklet på Hamar, i Vikingskipet og Nordlyshallen, i Hafjell i Øyer kommune, i Kvitfjell Alpinanlegg i Ringebu kommune og på Gjøvik i Fjellhallen. Russland vant flest gullmedaljer med elleve, mens Norge vant flest medaljer totalt med 26, hvorav ti gull-, elleve sølv- og fem bronsemedaljer.
I sin tale under avslutningsseremonien betegnet IOK-president Juan Antonio Samaranch de olympiske leker på Lillehammer som «de beste vinterleker noensinne» (the best Olympic Winter Games ever). Bud Greenspan, som hadde produsert OL-filmer fra 1952, kalte sin film om Lillehammer-OL for 16 Days of Glory. Med en stab på 80 personer, de fleste norske, tok han opp over 330 km med film, klippet ned til en forestilling av 3,5 times varighet.
Valg av vertsby
Lillehammer ble valgt ved avstemning under den internasjonale olympiske komités 94. sesjon i Seoul i Sør-Korea 15. september 1988.
| Kandidat | Nasjon | Stemmer, runde 1 |
Stemmer, runde 2 |
Stemmer, runde 3 |
|---|---|---|---|---|
| Lillehammer | Norge |
25 | 30 | 45 |
| Östersund |  Sverige |
19 | 33 | 39 |
| Anchorage |  USA |
23 | 22 | — |
| Sofia |  Bulgaria |
17 | — | — |
Arenaer
 | .JPG) |  |
 |  | .jpg) |
 |  |  |
| Arena | Idrett(er) | Ref. |
|---|---|---|
| Lysgårdsbakkene | Åpning- og avslutningsseremonier, Skihopping, Kombinert (skihopping) | |
| Stampesletta stadion | Medaljeseremonier | |
| Lillehammer Olympiske Bob- og Akebane | Bobsleigh, Aking | |
| Hafjell Alpinsenter | Alpint | |
| Kvitfjell Alpinanlegg | Alpint | |
| Kanthaugen Freestyleanlegg | Freestyle | |
| Vikingskipet | Hurtigløp på skøyter | |
| Håkons Hall | Ishockey | |
| Gjøvik Olympiske Fjellhall | Ishockey | |
| Hamar Olympiske Amfi | Kunstløp, Kortbaneløp på skøyter | |
| Birkebeineren skistadion | Langrenn, Kombinert (langrenn), Skiskyting |
Maskoter
«Vikingbarna» Kristin og Håkon var de offisielle OL-maskotene under vinterlekene. De ble tegnet av illustratørparet Kari og Werner Grossmann. 18 norske gutter og jenter på 11 år ble plukket ut etter en landsdekkende konkurranse med 10 000 deltagere for å representere figurene. Maskotene var til stede ved i forbindelse med de forskjellige seremoniene og medaljeutdelingene. Maskotene i 1994 var spesielle fordi de for første gang i olympisk historie var mer enn bare tøydukker.
De 18 som opptrådte i Kristin- og Håkon-skikkelse var:
| Kristin | Håkon |
|---|---|
| Cecilie Søderholm | Vidar Rao |
| Veronica Westhrin | Joakim Igesund |
| Kamilla Haraldstad | Even Knudsen |
| Mari Aalstad | Hallgrim Høye Berg |
| Cecilie Holm Moldegård | Lars Henrik Kaasen Thoresen |
| Britt-Elin Bjørn | Henrik Nerhagen |
| Vibeke Tannvik | Ellef Prestsæter |
| Frida Fossåskaret | Joakim Flathaug Ramberg |
| Thea Røkke | Andre Vagner Gaathaug |
Idretter
Det ble arrangert 61 øvelser i 6 idretter.
Aking (3) (detaljer)
Alpint (10) (detaljer)
Bobsleigh (2) (detaljer)
Freestyle (4) (detaljer)
Hurtigløp på skøyter (10) (detaljer)
Ishockey (1) (detaljer)
Kortbaneløp på skøyter (6) (detaljer)
Kunstløp (4) (detaljer)
Nordiske grener (15) (detaljer)
Kombinert (2)- Langrenn (10)
Skihopping (3) (detaljer)
Skiskyting (6) (detaljer)
Deltakelse
 | Deltakere under Vinter-OL 1994 |
Deltakerland
67 nasjonale olympiske komiteer deltok i lekene. (Antall deltakere per nasjon i parentes)
Amerikansk Samoa (2)
Andorra (6)
Argentina (10)
Armenia (2)
Australia (25)
Belarus (33)
Belgia (4)
Bermuda (1)
Bosnia-Hercegovina (4)
Brasil (1)- Bulgaria (17)
Canada (95)
Chile (3)
Danmark (4)
Estland (26)
Fiji (1)
Finland (61)
Frankrike (98)
Georgia (5)
Hellas (1)
Island (5)
Israel (1)
Italia (104)
Japan (57)
Jamaica (4)
De amerikanske Jomfruøyer (8)
Kasakhstan (29)
Kina (24)
Kinesisk Taipei (1)
Kirgisistan (1)
Kroatia (4)
Kypros (4)
Latvia (27)
Liechtenstein (10)
Litauen (6)
Luxembourg (1)
Mexico (1)
Moldova (2)
Monaco (5)
Mongolia (1)
Nederland (21)
New Zealand (7)
Norge (88) (vert)
Polen (28)
Portugal (1)
Puerto Rico (5)
Romania (23)
Russland (113)
San Marino (3)
Senegal (2)
Slovakia (42)
Slovenia (22)
Spania (13)
Storbritannia (32)
Sveits (59)- Sverige (84)
Sør-Afrika (2)
Sør-Korea (21)
Trinidad og Tobago (2)
Tsjekkia (63)
Tyrkia (1)
Tyskland (112)
Ukraina (37)
Ungarn (16)- USA (147)
Usbekistan (1)
Østerrike (80)
Program
| ÅS | Åpningsseremoni | ● | Kvalifisering | 1 | Finaler | AS | Aslutningsseremoni |
| Februar 1994 | 12. | 13. | 14. | 15. | 16. | 17. | 18. | 19. | 20. | 21. | 22. | 23. | 24. | 25. | 26. | 27. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
 Seremonier | ÅS | AS | ||||||||||||||
 Aking | ● | 1 | ● | 1 | 1 | |||||||||||
 Alpint | 1 | ● | 2 | 1 | 1 | ● | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | |||||
 Bobsleigh | ● | 1 | ● | 1 | ||||||||||||
 Freestyle | ● | 2 | ● | 2 | ||||||||||||
 Hurtigløp på skøyter | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | ||||||
 Ishockey | ● | ● | ● | ● | ● | ● | ● | ● | ● | ● | ● | ● | ● | ● | ● | 1 |
 Kombinert | ● | 1 | ● | 1 | ||||||||||||
 Kortbaneløp på skøyter | 1 | 2 | 3 | |||||||||||||
 Kunstløp | ● | 1 | ● | ● | 1 | ● | 1 | ● | 1 | ● | ||||||
 Langrenn | 1 | 1 | 2 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | |||||||
 Skihopping | 1 | 1 | 1 | |||||||||||||
 Skiskyting | 1 | 1 | 1 | 2 | 1 | |||||||||||
| Februar 1994 | 12. | 13. | 14. | 15. | 16. | 17. | 18. | 19. | 20. | 21. | 22. | 23. | 24. | 25. | 26. | 27. |
Medaljefordeling
Vertsnasjon ( Norge)
| Nr. | Nasjon/lag | Gull | Sølv | Bronse | Totalt |
|---|---|---|---|---|---|
| 1. | Russland (RUS) |
11 | 8 | 4 | 23 |
| 2. | Norge (NOR) |
10 | 11 | 5 | 26 |
| 3. | Tyskland (GER) |
9 | 7 | 8 | 24 |
| 4. | Italia (ITA) |
7 | 5 | 8 | 20 |
| 5. | USA (USA) |
6 | 5 | 2 | 13 |
| 6. | Sør-Korea (KOR) |
4 | 1 | 1 | 6 |
| 7. | Canada (CAN) |
3 | 6 | 4 | 13 |
| 8. | Sveits (SUI) |
3 | 4 | 2 | 9 |
| 9. | Østerrike (AUT) |
2 | 3 | 4 | 9 |
| 10. | Sverige (SWE) |
2 | 1 | 0 | 3 |
| 11. | Japan (JPN) |
1 | 2 | 2 | 5 |
| 12. | Kasakhstan (KAZ) |
1 | 2 | 0 | 3 |
| 13. | Ukraina (UKR) |
1 | 0 | 1 | 2 |
| 14. | Usbekistan (UZB) |
1 | 0 | 0 | 1 |
| 15. | Belarus (BLR) |
0 | 2 | 0 | 2 |
| 16. | Finland (FIN) |
0 | 1 | 5 | 6 |
| 17. | Frankrike (FRA) |
0 | 1 | 4 | 5 |
| 18. | Nederland (NED) |
0 | 1 | 3 | 4 |
| 19. | Kina (CHN) |
0 | 1 | 2 | 3 |
| 20. | Slovenia (SLO) |
0 | 0 | 3 | 3 |
| 21. | Storbritannia (GBR) |
0 | 0 | 2 | 2 |
| 22. | Australia (AUS) |
0 | 0 | 1 | 1 |
| Totalt | 61 | 61 | 61 | 183 | |
- Norges medaljer
Utdypende artikkel: Norge under Vinter-OL 1994
De norske gullmedaljene kom ved:
- Johann Olav Koss – 1 500, 5 000 og 10 000 meter, hurtigløp på skøyter
- Espen Bredesen – normalbakke, skihopping
- Fred Børre Lundberg – 15 km individuelt, kombinert
- Lasse Kjus – alpin kombinasjon, alpint
- Stine Lise Hattestad – kulekjøring, freestyle
- Thomas Alsgaard – 30 km, langrenn (fri teknikk)
- Bjørn Dæhlie – 10 km, langrenn (klassisk), 15 km, langrenn (jaktstart, fri teknikk)
Norske sølvmedaljer kom ved:
- Kjell Storelid – 5 000 og 10 000 meter, hurtigløp på skøyter
- Kjetil André Aamodt – utfor og alpin kombinasjon, alpint
- Bjørn Dæhlie – 30 km, langrenn (fri teknikk)
- Espen Bredesen – stor bakke, skihopping
- 4 x5 km stafett, kvinner, langrenn
- 4 x 10 km stafett, menn, langrenn
- Lasse Ottesen – normalbakke, skihopping
- Lagkonkurranse, kombinert
- Marit Wold – 30 km, langrenn (klassisk)
Norske bronsemedaljer kom ved:
- Kjetil André Aamodt – Super-G, alpint
- Harald Christian Strand Nilsen – alpin kombinasjon, alpint
- Sture Sivertsen – 50 km, langrenn (klassisk)
- Bjarte Engen Vik – 15 km individuelt, kombinert
- Hilde Synnøve Lid – hopp, freestyle
Kritikk av lekene
«Et udemokratisk IOK»
OL på Lillehammer høstet en del kritikk, særlig for de stadig økende kostnadene og om den olympiske ånd ble tilstrekkelig ivaretatt. Alle aspektene ved forberedelsene, bygging av arenaer og anlegg, kulturelle innslag og hvordan lekene skulle arrangeres ble behørig debattert i forkant av lekene. Det ble blant annet krisestemning da både norske media, ledere og utøvere rettet kraftig kritikk mot Den internasjonale olympiske komité, som ble betegnet som udemokratiske. Både arrangementskomiteens leder, Gerhard Heiberg og langrennsløperen Vegard Ulvang måtte møte opp i krisemøter med IOKs styre på grunn av denne kritikken. Ulvang var også blant de som direkte kritiserte komiteens president, Juan Antonio Samaranch, for hans fortid som sportsadministrator (minister) i den spanske diktatoren General Francos regjering på midten av 1970-tallet. Dette ble slettes ikke godt mottatt av IOK og Samaranch, som på et tidspunkt truet med å avlyse lekene.
Nynorsk og hedenskap
Det Stein Rokkan kalte «motkulturene» - nynorskfolk, avholdsfolk og lavkirkelige - markerte seg også. Noregs Mållag stilte forgjeves krav om lik fordeling av språkform i LOOCs dokumenter. I februar 1993 forlangte åtte professorer at OL-skilt også skulle stå på nynorsk, for under OL i Barcelona stilte spansk og katalansk likt. Men på Lillehammer var skiltene på bokmål og engelsk, selv om LOOCs publikasjoner fikk nynorske tekstinnslag. Bibeltro kristne var misnøyde med at åpningsseremonien inneholdt en hedensk bønn til Zevs i Halldis Moren Vesaas' nynorske oversettelse, og forlangte den fjernet. Noe slikt hadde aldri hendt før i OL-seremoniens hundreårige historie. På samme måte protesterte noen læstadianske samer da det ble kjent at det åpningsseremonien også ville gi plass for en samisk joik.
Kostnader
Arrangementet ble langt dyrere enn anslått i søknaden. Lillehammer Olympiske Organisasjonskomité (LOOC) ble etablert straks etter tildelingen i 1988. Lekene fikk i utgangspunktet en statsgaranti på 1,8 milliarder kroner. Dette kom til å øke jevnt frem til mesterskapet startet. Den endelige bevilgningen fra Stortinget ble til slutt 7,3 milliarder kroner. Ingen vet hvor mye overskridelsen ble, men det anslås til å ha vært rundt 300 prosent.
Svikten i budsjettberegningen var stor, prisen for bob- og akebane ble i 1982 anslått til 28,6 millioner kroner. Kontakt med Sarajevos arrangørkomité i 1984 fremskaffet tall som i etterkant viste seg å omfatte bare materialkostnader. Budsjettet på 30 millioner kroner var urealistisk lavt og i 1990 bevilget Stortinget 204 millioner til bob-bane i Huseskogen. Tall innhentet i 1982 ble stående i syv år uten noen forsøk på kryss-sjekking eller kontrollspørsmål fra Storting eller regjering. Det ble rapportert fra utallige sportsarrangementer i hele verden, men ingen prøvde å sammenligne prisene for disse med budsjettene satt opp på Lillehammer.
Statsråd Hallvard Bakke forutsatte et stort overskudd, og at garantisummen aldri måtte utbetales. I juni 1990 påla regjeringen OL-ledelsen vesentlige nedskjæringer. Garantisøknadene fra 1985 og 1987 undervurderte kostnadsnivået. NIF-president Hans B. Skaset var i mot at tippemidler skulle benyttes, men Stortinget vedtok 30 % tippedekning. 13. november 1990 ble det stortingsdebatt om milliardoverskridelsen, og FrP og SV var de eneste som stemte imot. OL-budsjettet hadde i desember 1989 kommet opp i 2 milliarder kroner og i 1990 var oppe på kr 3,8 milliarder.
Underveis prøvde kulturminister Eleonore Bjartveit å bremse ved å si at staten ikke ville bidra med maksimalt 5 milliarder kroner og lederen av arrangementskomiteen, Gerhard Heiberg, truet da med å trekke seg. «Vi endte på 7 milliarder...Vi var klar over at politikerne og det norske folk ville få et sjokk det ville ta tid å komme over...men vi kunne ikke innestå for et middelmådig OL» sa Heiberg i ettertid. På statsbudsjettet kom et OL-budsjett på 7 milliarder kroner, pluss 2,2 milliarder til relaterte investeringer.
Til sammenligning ble Sommer-OL i Los Angeles ti år i forveien avviklet uten bruk av skattebetalernes penger. En del kritikk ble også reist rundt spørsmålet om gjenbruk av oppførte anlegg og arenaer. Ettertiden har vist en variabel grad av etterbruk.
Media
Dette OL var det første i historien med direkte resultatformidling via Internett, noe det norske Internettselskapet Oslonett sto for.
Vignett
Alle TV-sendingene fra de olympiske lekene på Lillehammer ble innledet med en vignett som ble brukt i flere land. Enkelte land valgte dog å bruke sine egenkomponerte vignetter. Til den offisielle vignetten ble det brukt dansere som opptrådte som ti levende piktogrammer som utførte flere av øvelsene. TV-vignetten spilte på typisk norske naturelementer som snø, nordlys, vinter og vann. Musikken består av mange sjangere og instrumenter som norsk folkemusikk, slåtter, fanfare, samisk joik, lur, rock m.fl. Musikken ble komponert av Geir Bøhren og Bent Åserud.
Kommentatorer
NRKs kommentatorer under OL-sendingene:
- Lars Lystad og Bjarne Li – alpint
- Arne Scheie og Jon Herwig Carlsen – hopp og kombinert
- Jon Herwig Carlsen og Kjell Kristian Rike – langrenn, skiskyting og kombinert
- Ove Eriksen, Geir Karlstad og Gisle Espeland – skøyter
- Rita Morvik og Rune Kristiansen – freestyle
- Sølve Grotmol – kunstløp
- Gunnar Grimstad – aking og bobsleigh
Referanser
- ↑ «Factsheet: The Olympic Winter Games» (pdf). International Olympic Committee. 14. oktober 2021.
- ↑ Arne Martin Klausen: Lillehammer-OL og olympismen (s. 98-103), Gyldendal, Oslo 1996, ISBN 82-417-0735-5
- 1 2 «Da Lillehammer søkte om OL, var prisen på 1,783 milliarder kroner. Etter dette galopperte kostnadene. Ingen vet i dag nøyaktig hva Lillehammer-OL kostet. Det spørs hva som tas med i regnestykket. Budsjettsprekken var på mellom 288 og 347 prosent.», fra artikkelen «Ble folket lurt i jakten på ny OL-fest?», kommentar i Aftenposten, 27. desember 2014
- ↑ «Lillehammer-OL - det største løftet». NRK.no. 18. august 2010. Besøkt 25. november 2013.
- ↑ Arne Martin Klausen: Lillehammer-OL og olympismen (s. 185)
- ↑ «1994 Winter Olympics». olympedia.org. Besøkt 19. mars 2022.
- ↑ «Past Bid Results». gamesbids.com. Besøkt 19. mars 2022.
- ↑ «Official Report of the XVII Olympic Winter Games, Lillehammer, 1994, v. 3». la84.org. s. 18–22. Besøkt 28. juni 2025.
- ↑ «Official Report of the XVII Olympic Winter Games, Lillehammer, 1994, v. 3». la84.org. s. 65–66. Besøkt 28. juni 2025.
- ↑ «Official Report of the XVII Olympic Winter Games, Lillehammer, 1994, v. 3». la84.org. s. 37–41. Besøkt 28. juni 2025.
- ↑ «Official Report of the XVII Olympic Winter Games, Lillehammer, 1994, v. 3». la84.org. s. 42–46. Besøkt 28. juni 2025.
- ↑ «Official Report of the XVII Olympic Winter Games, Lillehammer, 1994, v. 3». la84.org. s. 47–50. Besøkt 28. juni 2025.
- ↑ «Official Report of the XVII Olympic Winter Games, Lillehammer, 1994, v. 3». la84.org. s. 23–25. Besøkt 28. juni 2025.
- ↑ «Official Report of the XVII Olympic Winter Games, Lillehammer, 1994, v. 3». la84.org. s. 51–56. Besøkt 28. juni 2025.
- ↑ «Official Report of the XVII Olympic Winter Games, Lillehammer, 1994, v. 3». la84.org. s. 27–29. Besøkt 28. juni 2025.
- ↑ «Official Report of the XVII Olympic Winter Games, Lillehammer, 1994, v. 3». la84.org. s. 61–64. Besøkt 28. juni 2025.
- ↑ «Official Report of the XVII Olympic Winter Games, Lillehammer, 1994, v. 3». la84.org. s. 57–60. Besøkt 28. juni 2025.
- ↑ «Official Report of the XVII Olympic Winter Games, Lillehammer, 1994, v. 3». la84.org. s. 31–35. Besøkt 28. juni 2025.
- ↑ Jakten på en maskot til OL på Lillehammer, Avtrykk.no, 11.02.2021
- ↑ vg.no DETTE GJØR OL-MASKOTENE FRA LILLEHAMMER I DAG
- ↑ «Dramaet som gjorde Heiberg lettet over Norges OL-nei». nrk.no. 11. januar 2016. Besøkt 9. juli 2025.
- ↑ Arne Martin Klausen: Lillehammer-OL og olympismen (s. 198-99)
- 1 2 3 4 Arne Martin Klausen: Lillehammer-OL og olympismen (s. 98-103), Gyldendal, Oslo 1996, ISBN 82-417-0735-5
- ↑ Teigland, Jon (18. desember 2013). «Lærdom fra OL i Vancouver». Aftenposten. Besøkt 23. oktober 2015.
- ↑ «Lillehammer 1994 Winter Olympics - Opening Ident». YouTube. 6. august 2007. Besøkt 25. november 2013.
Se også
Litteratur
- 1996: 100 år med olympiske leker, 208 sider (redaksjon: Per Jorsett og Jan Greve), Hjemmets Bokforlag, ISBN 82-590-1681-8, Digitalisert på Nasjonalbiblioteket.
- 1994: Sportsbokens OL-extra '94 , 168 sider (redaksjon: Alf Axelsen, Arvid Eriksen, og Jan Greve og Jan Hedenstad), Schibsted, ISBN 82-516-1526-7, Digitalisert på Nasjonalbiblioteket.
- 1994: Det offisielle OL-programmet – De XVII Olympiske vinterleker, Lillehammer 1994, 12.-27. februar, 144 sider (redaktør: Frode Nielsen, fotoredaktør: Erling Kjærnes), Utgiver: Lillehammer olympiske organisasjonskomité, ISBN 8299310504
- Olympiske vinterleker Lillehammer 1994. Oslo: Notabene. 1994. ISBN 8290723202. [Tilgang for norske IP-adresser]
- På vei til Lillehammer. Oslo: Stenersen. 1989. ISBN 8272011654. [Bind 1 i den Offisielle OL-bokserien Lillehammer 1994. Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no på Nasjonalbibliotekets nettsider.]
- Her er Norge: Lillehammer '94. Oslo: Stenersen. 1992. ISBN 8272011794. [Bind 2 i den Offisielle OL-bokserien Lillehammer 1994. Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no på Nasjonalbibliotekets nettsider.]
- Den Offisielle boken fra de XVII Olympiske vinterleker, Lillehammer 1994. Oslo: Stenersen. 1994. ISBN 8272011859. [Bind 3 i den Offisielle OL-bokserien Lillehammer 1994. Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no på Nasjonalbibliotekets nettsider.]
- Larsen, Gunnar Tore og Strand, Tron (1991). Da OL kom til Norge: en historie om ansvarsoppsmuldring og stilltiende akseptering av en kostnadssprekk på over 7 milliarder kroner. Oslo: Cappelen. ISBN 8202133254. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no på Nasjonalbibliotekets nettsider.]
- Budsjett Lillehammer '94. Lillehammer: LOOC. 1992. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no på Nasjonalbibliotekets nettsider.]
- Klausen, Arne Martin (1996). Lillehammer-OL og olympismen : et moderne rituale og en flertydig ideologi. Ad notam Gyldendal. ISBN 8241707355. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no på Nasjonalbibliotekets nettsider.]
- Søknad om statsgaranti: de XVII olympiske vinterleker, Lillehammer 1994. Lillehammer: Kommunen. 1989. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no på Nasjonalbibliotekets nettsider.]
- Rammeprogram for OL-94. Lillehammer: Lillehammer'94 Organizing Committee Olympic Winter Games. 1989. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no på Nasjonalbibliotekets nettsider.]
- Kulturplan for de XVII olympiske vinterleker på Lillehammer. Lillehammer: LOOC. 1991. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no på Nasjonalbibliotekets nettsider.]
- Birkelund, Hugo (1996). Arrangementsøkonomi i OL-regionen: lokaløkonomiske ringvirkninger av utvalgte arrangementer. Lillehammer: Østlandsforskning. ISBN 8273563340. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no på Nasjonalbibliotekets nettsider.]
- Kjell Skartveit, OL 94 og kostnadsutviklingen
Eksterne lenker
- (en) Offisielt nettsted
- (en) 1994 Winter Olympics – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Official Report, v. 1 hos la84.org
- (en) Official Report, v. 2 hos la84.org
- (en) Official Report, v. 3 hos la84.org
- (en) Official Report, v. 4 – Results hos la84.org
- (en) 1994 Winter Olympics hos olympedia.com
- WWW Meets The 1994 Olympics – Results from The 1994 Winter Olympics at Lillehammer Data som ble kringkastet på internett under Vinter-OL 1994 lagt ut via Oslonett.
- YouTube – Vignetten som ble brukt
