Oedalea

Oedalea
Nomenklatur
Oedalea
Meigen, 1820
Populærnavn
buskdansefluer
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenTovinger
GruppeLavere fluer
Økologi
Antall arter 31
6 i Norge
Habitat På land, særlig tallrike i skog og i høy vegetasjon
Utbredelse holarktisk
Inndelt i

Oedalea er en slekt av små fluer som kan ligne noe på dansefluer. De ble tidligere regnet til denne familien. De voksne fluene er rovdyr som fanger forskjellige slags små insekter. De er svært vanlige i Norge, særlig der det er litt høy vegetasjon.

Utseende

Små, spinkle, blanke buskdansefluer. Hodet er rundet med store fasettøyne, munndelene danner en spiss, nedoverrettet sugesnabel. Antennene har et forlenget tredje ledd og er tydelig lengre enn hodet. Thorax er høyt hvelvet, svært blank, uten påfallende, kraftige børster. Vingene er glassklare med mørke årer, oftest med et mørkt vingemerke (pterostigma), kan også ha andre mørke tegninger. Beina er ikke spesielt lange.

Levevis

De voksne fluene er rovdyr, og fanger helst andre tovinger. Begge kjønn fanger bytte, og i motsetning til dansefluene inngår ikke overlevering av bytte som en del av paringsritualet. Fluene i underfamilien Tachydromiinae løper rundt i vegetasjonen, og flyr sjelden (navnet «Tachydromia» betyr "hurtigløper"). Fluene i underfamilien Ocydromiinae er temmelig gode flyvere som danser i luften slik som dansefluene.

Overraskende lite er kjent om larvene til denne vanlige familien, men i alle fall noen grupper lever i jorden eller i råtnende ved, og er sannsynligvis rovdyr.

Utbredelse

Utbredelsen er holarktisk.

Systematisk inndeling

Treliste

Liste over artene

Referanser

  1. ↑ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 3. april 2021. Besøkt 3. april 2021.
  2. ↑ Meigen, Johann W. 1820. Systematische Beschreibung der bekannten europäischen zweiflügeligen Insekten. Zweiter Theil mit zehn Kupfertafeln. F. W. Forstmann, Aachen.: i-xxxvi, 1-363, pls.12-21
  3. ↑ Loew, H. (1859). «Neue Beiträge zur Kenntniss der Dipteren. Sechster Beitrag. Programm K. Realschule Meseritz 1859: 1-50. Scholtz, H. 1851. Beiträge zur Kunde der schlesischen Zweiflugler. (Fortsetzung)». Z. Ent. Breslau.. 5 (19): 41–6.
  4. 1 2 3 Melander, Axel Leonard (1928). Diptera. Fam. Empididae. In Wytsman, P., ed.. Bruxelles: Genera insectorum. s. 1–434.
  5. ↑ Saigusa, T.; Yang, D. (2003). «Empididae (Diptera) from Funiu Mountains, Henan, China (I)». Studia Dipterologica. 9 (2): 519–543.
  6. ↑ Rondani, Camillo (1856). Dipterologiae Italicae Prodromus. Vol: I. Genera italica ordinis Dipterorum ordinatim disposita et distincta et in familias et stirpes aggregata.. Parmae [= Parma].: A. Stocchi. s. 226 + [2] pp.
  7. 1 2 Zetterstedt, J.W. (1842). Diptera Scandinaviae disposita et descripta. Tomus primus. Lundae [= Lund.].: Officina Lundbergiana. s. iii-xvi + 1-440. Besøkt 22 October 2022. Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  8. ↑ Zetterstedt, J.W. (1852). Diptera Scandinaviae disposita et descipta. Tomus undecimus. Lundae [= Lund.]: Officina Lundbergiana. s. 4091–4545.
  9. ↑
  10. ↑ Chvála, M. (1981). «Revision of Central European species of the genus Oedalea (Diptera, Empididae)». Acta Entomologica Bohemoslovaca. 78: 122–139.
  11. 1 2 3 4 Zeng, W.; Lin, C.; Yang, D. (2022). «Four new species of Oedalea (Diptera, Empidoidea, Hybotidae, Oedaleinae) from China with a key to south eastern Asian species». Zootaxa. 5141 (6): 553–567. PMID 36095774. doi:10.11646/zootaxa.5141.6.2.
  12. ↑ Frey, R. (1953). «Studien über ostasiatische Dipteren. II. Hybotinae, Ocydromiinae, Hormopeza Zett. [concl.]». Notulae Entomologicae. 33: 65–71.
  13. ↑ Yang, D.; Grootaert, P. (2006). «A new species of Oedalea Meigen from China, with a key to Asian species (Diptera, Hybotidae)». Deutsche Entomologische Zeitschrift. 53 (2): 245–248. doi:10.1002/mmnd.200600020.
  14. ↑ Melander, Axel. L. (1902). «A monograph of the North American Empididae. Part I». Transactions of the American Entomological Society. 28: 195–367. Besøkt 1. juni 2018.
  15. ↑ Kanavalová, L.; Grootaert, P.; Kubík, Š.; Barták, M. (2021). «Four new West Palaearctic species and new distributional records of Hybotidae (Diptera)». ZooKeys (1019): 141–162. Bibcode:2021ZooK.1019..141K. PMC 7921071 Åpent tilgjengelig. doi:10.3897/zookeys.1019.61496.
  16. ↑ Coquillett, Daniel W. (1903). «The genera of the dipterous family Empididae, with notes and new species.». Proceedings of the Entomological Society of Washington. 5: 245–272. Besøkt 1. juni 2018.
  17. 1 2 Meunier, F. (1908). «Monographie des Empididae de l'ambre de la Baltique et catalogue bibliographique complet sur les dipteres de cette resine». Ann. Sci. Nat. Zool.. 7 (9): 81–135.
  18. ↑ Macquart, P.J.M. (1828). Insectes diptères du nord de la France. Platypezines, dolichopodes, empides, hybotides. Lille. s. 159 pp., 1 pl.
  19. ↑ Scholz, Heinrich (1851). «Beitrage zur Kunde der schlesischen Zweiflugler. (Fortsetzung)». Zeitschrift für Entomologie herausgegeben von dem Verein für schlesische Insektenkunde zu Breslau, Breslau. 5 (19): 41–60.
  20. ↑ Shamshev, I.V. (2020). «First record of the genus Oedalea Meigen (Diptera: Hybotidae) from Vietnam, with description of a new species and a key to species of the Oriental Region» (PDF). Russian Entomological Journal. 29 (2): 218–221. doi:10.15298/rusentj.29.2.18.

Kilder

Eksterne lenker

Autoritetsdata