Utseende
Små (1,5–6 mm lange), slanke fluer, vanligvis lite hårete.
Hodet er tydelige avsatt fra kroppen, mer eller mindre halvkuleformet. Fasettøynene er store, hos noen hanner møtes de i pannen, hos andre møtes de under antennene. I fremkanten har fasettøynene en dyp innskjæring ved antennefestene. I pannen sitter tre punktøyne (ocelli). Antennene er vanligvis middels lange, består av tre tydelige ledd med en antennebørste (arista) i spissen av det ytterste leddet. Det tredje leddet er tilspisset i den ytre enden. Munndelene er vanligvis korte, men kraftige, av og til noe forlenget (slektene Euthyneura og Hybos).
brystet (thorax) er ofte noe langstrakt (underfamilien Tachydromiinae), men kan også være høyt hvelvet (slekten Bicellaria). Børstene på thorax er ikke lange, men kan være kraftige.
Vingene er lange og smale hos underfamiliene Tachydromiinae og Hybotinae, brede og trekantede hos underfamilien Ocydromiinae. De har tydelig årenett med flere lukkede celler, vanligvis er de klare uten fargeflekker eller bånd, et unntak her er slekten Tachydromia der vingene har mørke tverrbånd.
Beina er lange og kraftige. Ofte er et av beinparene spesielt kraftig utviklet for å fange eller holde fast på byttedyr.
Bakkroppen er forholdsvis lang og sylindrisk. Hos hannene er de ytre kjønnsorganene store og danner en kraftig, hard kapsel i enden av bakkroppen.
Levevis
De voksne fluene er rovdyr, og fanger helst andre tovinger. Begge kjønn fanger bytte, og i motsetning til dansefluene inngår ikke overlevering av bytte som en del av paringsritualet. Fluene i underfamilien Tachydromiinae løper rundt i vegetasjonen, og flyr sjelden (navnet «Tachydromia» betyr "hurtigløper"). Fluene i underfamilien Ocydromiinae er temmelig gode flyvere som danser i luften slik som dansefluene.
Overraskende lite er kjent om larvene til denne vanlige familien, men i alle fall noen grupper lever i jorden eller i råtnende ved, og er sannsynligvis rovdyr.
